Gå til innhold Gå til navigasjon
ungrus.no - Kristiansand kommune

Spør oss / Rus i familien

Bekymret for mammas rusing

Hei!

Jeg begynner bare rett på sak. Min mamma drikker mye og når hun har fri fra jobb og sånn så drikker hun med en gang. Hun drikker opp til 5 glass rødvin når hun kan.
Trenger ikke være akkurat det, det kan også være andre ting som jeg jeg ikke har peiling på.
Hun tjener ikke mye, og hun har ikke mye penger, mye gjeld har hun også. Hun går på NAV for å få stønad osv. Dette fikk jeg ikke vite før nå at hun hadde så mye gjeld. Noe som går utover meg litt.

Nå er jo jeg atten år og kan gjøre hva jeg vil, men jeg føler at jeg må "passe" på henne, noe som ikke var et problem før nå denne ferien.
Midt i juli så dro mamma, tante, mannen hennes, de minste halvsøsknene mine og et par vennepar av mamma til Tyrkia der mamma blant annet røykte hasj.
Barna var ikke til stede og ble passet på av tanten min.
Da jeg fikk vite dette, så var det som om noen stakk et hull i hjertet mitt, jeg ble kjempelei meg, men samtidig så er det noe som sier meg at "hun har valgt å gjøre det selv, så det er bare å gi blaffen".

Her er et spørsmål: Er det straffbart å røyke hasj?
Skjønner ikke hvordan jeg skal takle dette!

Dette er sikkert utenfor deres kompetanse, men siden Ung.no er stengt så tenkte jeg å skrive dette: Har forsøkt å tatt selvmord 6-7 ganger før og det virker ikke som mamma bryr seg i det hele tatt, men så gjorde jeg det ikke for å få mamma sin oppmerksomhet heller, men jeg synes det er litt rart siden mange andre mødre ville brydd seg mer.
Kan dette ha noe med alkoholen og hasjen å gjøre? Nå vet ikke jeg hvor mange/mye hun røykte.

Hilsen en bekymret 18-åring,

Svar fra ungrus.no 29.07.2014

Hei bekymret jente på 18 år!

Jeg vil starte med å takke deg for at du er så modig å sende spørsmålene dine inn til ungrus.no. Det forteller meg mye om alvoret i situasjonen du befinner deg i. Du bekymrer deg for din mors alkoholbruk og gjeldssituasjon, og du er veldig lei deg for at hun valgte å ruse seg på hasj mens hun var på ferie sammen med familie og venner. Du forteller også at du har prøvd å ta livet ditt mange ganger. Gjennom det du skriver, er det tydelig at du kjenner på mye ansvar både for mor og kanskje også for dine halvsøsken, og at du også selv strever i livet ditt. Du formidler flotte verdier og standpunkter i forhold til hva barn skal forskånes fra å oppleve med hensyn til rus.

Du stiller to konkrete spørsmål.

1. Er det straffbart å røyke hasj?

Ja , det er straffbart å røyke hasj i Norge. I henhold til straffeloven §162 og legemiddelloven § 32 er all befatning med narkotika forbudt. Hasj regnes som narkotika, og det betyr at det er kriminelt og straffbart å røyke hasj. I praksis betyr det i dagens Norge at vedkommende som eventuelt blir tatt for å røyke hasj kan bli ilagt et forelegg og må da betale en bot.

2. Du spør også om det kan være alkohol og eventuelt hasjbruken hos din mor som kan være en årsak til at hun tilsynelatende har brydd seg så lite de gangene du har prøvd å ta livet ditt.

Det skal jeg komme tilbake til.

Du skriver at mammaen din drikker når hun har mulighet for det, gjerne 5 glass vin etter jobben. Det er mye! Det kan tyde på at hun har et alkoholproblem, uten at jeg kan si noe om alvorlighetgraden av problemet kun ut fra det du har gitt av opplysninger i brevet ditt. Uavhengig om hun er misbruker eller avhengig, er det et problem når du blir redd og bekymret. Det oppleves ofte skremmende og ubehagelig å se de voksne, som skal passe på en og ta vare på en, endre personlighet når de blir beruset.

I min jobb er blandingsmisbruk det vanligste vi ser. Mange av de som søker hjelp, ruser seg på alkohol, beroligende medikamenter og hasj.

Når mennesker har et alvorlig rusproblem, så er det som om alt som før har hatt betydning og verdi, blir borte. Det å ruse seg blir viktigst.
En pappa  i en av våre familieuker ble spurt av sin sønn hvordan pappaen kunne drikke, når resten av familien var dønn fortvilet og ulykkelig over denne drikkingen. 
Faren svarte da sønnen sin slik: " Det beste i livet mitt er dere barna mine. Når jeg var en alkoholiker som drakk, var det som jeg glemte det. Det høres jo helt vilt ut, og det er jo det også!"
Kanskje kan det være noe slikt som lå til grunn da din mamma ikke så ut til å bry seg da du forsøkte å ta livet ditt. Jeg håper bare at du har andre rundt deg som bryr seg, slik at du ikke blir sittende alene og kjenne på alt ansvaret og alle de vonde følelsene.

Jeg jobber mye med familier til rusavhengige, og jeg ser hver uke hvor vondt familien har det. Mange snakker om hvor sårt det føles å bli valgt bort til fordel for rus. De lurer på om de har sagt eller gjort noe feil, om de har skylden for at den de er glad i ruser seg. Nesten alle snakker om å føle seg alene. Det er tungt å gå rundt å tro at en er skyld i en annens rusing.

Det kan godt være at din mammas rusproblem gjør at hun ikke ser hvordan du og dine småsøsken  har det, eller evner å ta det inn over seg eller gjøre noe med det. Det høres sårt og ensomt ut å føle at mammaen din bryr seg lite, når du strever på harde livet. Jeg hører ofte pårørende si at dette får dem til å føle at de har liten verdi som menneske. Og så handler det egentlig om at rusen har tatt over hele plassen hos dem som ruser seg og at alt som har hatt verdi, blir borte til fordel for rus. Liten trøst, men harde fakta.

Det å gå rundt å ha det slik jeg tolker du har det; være veldig lei deg, prøvd å ta livet ditt flere ganger, bekymring over mammas drikking og hasjbruk, dårlig økonomi , småsøsken, kanskje føle deg lite verdifull, alene, ha så vondt inni seg at du til tider ikke ønsker å leve - alt dette gjør at jeg tenker det ville vært godt for deg å ha noen å snakke med. Det å dele bekymringer, ha noen å sortere ting med og få råd og støtte fra. Her hos oss sier vi at delt sorg, halverer sorgen. Selv om det kanskje er litt vel overdrevet, så hjelper det på sikt å snakke med noen.

Jeg vet jo ikke hvor du bor, og da heller ikke hvilke tilbud som finnes for deg på ditt hjemsted. Jeg leste i brevet ditt at du har en tante som det virker som kjenner til din mammas rusproblem. Kanskje kunne du snakke mer med henne om bekymringene dine og hvordan du har det? Kanskje kan dere to søke råd sammen? Har du eller halvsøsknene dine en pappa som kan ta ansvar her? Ellers kan du ta kontakt med fastlegen, helsesøster, en lærer eller en annen voksen du har tillit til.

Det finnes også en nettside som heter kompasset.org. Siden henvender seg blant annet til unge voksne som lever med rus i hjemmet.
Jeg håper du tar kontakt med noen. Ut fra det du skriver, tyder alt på at det vil kunne utgjøre en forskjell.

Du nevner også dette med bekymring rundt økonomien, at din mor har mye gjeld og får stønad fra NAV. Regnestykket går ikke opp i din mors favør.

Det å ha et rusproblem går alltid ut over økonomien. Det koster å ruse seg. Mange pårørende, blant annet ungdom som har foreldre som ruser seg, prøver så godt de kan å ordne opp og gi et bidrag. Jeg hører ungdom som tar opp studiegjeld for å betale foreldres gjeld, tar jobb for å ordne opp, gir konfirmasjonspengene og så videre. Det hjelper ikke annet enn for en stakket stund, så er det like ille igjen.

Vi tenker at en med et rusproblem ikke vil gi fra seg rusen før "det koster mer enn det smaker". Da må vi orke å se at det krøller seg til for den vi er glad i, og ikke ordne opp og bære de konsekvensene for dem som kanskje ville medføre at det å ruse seg begynner "å koste for mye".  I en slik situasjon er det å ha en fortrolig å ha støtte hos, gull verdt.  

Jeg vet ikke helt om jeg klarte å gi deg godt nok svar på det du lurte på. Du må gjerne ta kontakt igjen!

Jeg ønsker deg lykke til og håper du våger å ta kontakt med noen, slik at du får den støtten du trenger videre.

Du er et verdifullt og klokt ungt menneske og fortjener å få det godt!       


Med vennlig hilsen

Eva Norbakk

Spesialsykepleier

Avdeling for rus og avhengighetsbehandling, SSHF                  

 

 

Trenger du hjelp?

Hvis du er under 25 år og sliter med rus, psykiske eller sosiale vansker, kan kanskje Ungteamet hjelpe deg videre.

Les om Ungteamet
Her kan du skrive ditt spørsmål anonymt. Ikke skriv navn eller adresse. Spørsmålet blir videresendt til svartjenesten, og svaret vil bli lagt ut på ungrus.no i løpet av en uke.

Spør oss!

* Felt merket med dette tegnet må fylles ut