Hei!

Så flott at du skriver til oss når du har skoleprosjekt om alkohol.

Når man drikker en alkoholholdig drikk, suges det meste av alkoholen opp i tynntarmen, men noe blir også absorbert i magesekken. Fra disse organene fordeles den rundt med blodet og andre kroppsvæsker til vannholdig vev i resten av kroppen.

Mesteparten av alkoholen forbrennes i leveren, men noe blir forbrent allerede i magesekken, før den går over i blodet.

Når alkoholen blir fraktet med blodet til hjernen, kan den påvirke sentralnervesystemet. Hvordan virkningen blir, avhenger av hvor mye alkohol det er i blodet. Påvirkning av sentralnervesystemet kan gi hevet stemningsleie, redusert feilkontroll, økt impulsivitet, kritikkløshet og økt risikovillighet. I tillegg kommer svekket hukommelse, bevissthetsreduksjon og redusert bedømmelsesevne. Virkningen kan variere fra person til person og fra gang til gang.

I praksis betyr dette at humøret kan endre seg, man kan gjøre dårligere vurderinger i situasjoner man kommer opp i, eller man kan bli mindre redd for å ta sjanser. Folk som har drukket seg fulle kan også få problemer med å snakke tydelig, de snakker av og til veldig høyt eller de kan begynne å sjangle når de går.

Hvis man drikker ofte og mye, øker risikoen for høyt blodtrykk, hjerneslag, enkelte former for kreft og leversykdom. Risikoen for skader på en rekke indre organer øker også.

Hvis man drikker alkohol når man er gravid, øker risikoen for fosterskader. Helsedirektoratet anbefaler derfor at kvinner unngår alkohol fra de planlegger graviditet til barnet er født. Alkohol går også over i morsmelken, så ammende mødre bør være forsiktige med alkohol.

Det står av og til i avisen at litt vin kan være bra for helsen. Det er ingen holdepunkter for at dette gjelder yngre personer. Det er likevel mulig at personer fra 40-50 år og oppover ved å drikke et halvt til ett glass vin daglig kan forebygge utvikling av hjerte-karsykdommer. Flere statistiske undersøkelser tyder på det. Det er likevel vanskelig å gi dette som et generelt råd, for folk er så forskjellige. Alkohol har både gode og dårlige virkninger, og alle mennesker har ikke like stor kontroll på hvor mye de drikker. Derfor er det vanskelig for myndighetene å anbefale jevnlig bruk av et rusgivende og avhengighetsskapende stoff som "medisin".

Faren for å bli avhengig er alltid til stede dersom man bruker mye rusmidler. Siden alkohol er det vanligste rusmiddelet i Norge, er det også det rusmiddelet flest er avhengige av. Alkoholisme påvirker mange fler enn den som er avhengig. Kjæreste, familie, venner og kolleger kan bruke mye tid og krefter på bekymring for den som sliter med alkoholavhengighet.

For mer informasjon, kan du gå inn på denne lenken til Folkehelseinstituttet.

Dette ble et langt svar, men jeg håper du kan bruke noe av det i skoleprosjektet ditt.

Vennlig hilsen

Anne Wivestad

Prosjektleder, ungrus.no