Hei!
Vi er to tvillinger på 15 år, en gutt og en jente. Vi er veldig close. Vi har kommet i en bane hvor vi skulker skolen sammen, sniker oss ut sammen, og kommer ofte fulle hjem sammen i helgene. Og vi henger sammen med ungdommer i alderen 17-20, både gutter og jenter, som pappa ikke liker at vi henger sammen med. Fordi han mener at de har dårlig innflytelse på oss. Pappa har gitt oss husarrest, men vi ignorerer husarresten og sniker oss ut av vinduet på rommet vårt og fortsetter som før.
Nå er det en anspent og låst stemning hjemme. Vi skriker og banner til pappa, og han skriker og banner til oss. Vi krangler med pappa, og han krangler med oss. Siden vi to alltid har vært så close, så allierer vi oss mot pappa. og det gjør det vanskelig for han å vinne kranglingene og diskusjonene.
Vi forstår at vi trenger hjelp til å løse dette her, for vi er ganske frustrerte og fortvilte både vi og pappa. Har dere noen råd til hvordan vi kan løse dette?
Hilsen gutt og jente på 15 år.
Svar fra ungrus.no 23.10.2023
Hei!
Så fint at dere to skriver til oss. Umiddelbart så tenker jeg at pappaen deres burde lest dette brevet. Jeg tror han kunne blitt litt stolt over tvillingene sine.Tvillingene som ikke lenger er barn, men blitt ungdommer som trekkes og strekkes i ulike retninger. Det viktige i alt dette er at dere forstår at dere trenger hjelp for å løse konflikten mellom dere.
Det er ofte utfordringer mellom foreldre og barn/ungdom i denne berømmelige brytningstiden der barn ikke lenger bare er barn men rett og slett ungdom som også trekkes oppover. Kanskje har dere også forståelse for at deres far kan bli bekymret når dere er sammen med ungdom som er eldre enn dere.
Det kan være ulike grunner til at dere skulker skolen, og at dere er kommet inn i denne dårlige "banen" som dere beskriver. Når det først er blitt etablert en slik kranglende måte å være på, er det ikke alltid helt lett å bryte opp. For noen kan det være lurt å invitere foreldre til et møte eller en prat? Det behøver ikke være mer enn at dere sier: Pappa, kan vi prate sammen, sette oss ned sammen å prate? Hva med om vi setter oss ned i ettermiddag kl 18.00 (et eksempel som kan fungere for noen).
Dere kan forberede dere i forkant, hva har dere behov for å ta opp med pappa? Ut fra henvendelsen deres, forstår jeg at dere selv ønsker å endre på noe av det negative som har oppstått.
Det er normalt å kjenne på at det kan være litt kleint å sette seg ned slik med sine foreldre, og for noen vil det passe bedre å prate sammen mens man gjør noe sammen, f eks, trener, spiller spill, går en tur, kjører bil etc. Si litt om hva dere kjenner på, hva dere kan erkjenne som kan være negativt og hva dere ønsker eller har håp om å klare å endre på. Husk at god kommunikasjon går begge veier. Om dere forventer at deres far skal lytte til dere må dere også lytte til det han sier til dere. Samtalen bør skje i rolige fredelige former uten at det blir krangling og banning mot hverandre. Er det eventuelt andre voksne i familien som kan bidra?
Om det kjennes uoverkommelig for dere å skulle klare dette uten hjelp utenfra, så kan dere snakke med skolens helsesykepleier for å få hjelp. Helsesykepleier kan selv bistå eller henvise til andre i kommunen som kan hjelpe. kan også anbefale dere å se på tips fra ung.no
Det er fint at dere to har hverandre og er så close som dere beskriver. Dere kan også forsøke å endre på den negative banen dere er inne i. Bestemme dere før dere går på skolen med at dere skal være til stede i alle timer og ha en plan for hva dere kan gjøre når dere får lyst til å "snike dere vekk". Ved å tenke gjennom litt ulike scenarier på forhånd kan det være lettere å stå imot når fristelsene kommer.
Er det noen på skolen som kan bistå dere til å endre på noe av det negative? Har dere sett på hva dere ønsker å gjøre etter ungdomsskolen? Hva skal til for at dere skal komme inn der dere ønsker å gå osv.?
Lykke til, og håper dere får til en endring!
Vennlig hilsen
Aina Kjær
Helsesykepleier