Gå til innhold Gå til navigasjon
ungrus.no - Kristiansand kommune

Spør oss / Rus og avhengighet

Rus - helseskader og forebygging

Hei!

Hvordan kan rusmidler føre til helseskader, og hvordan kan det enkelte samfunnet forebygge helseskadene?

Gutt 14

Svar fra ungrus.no 14.09.2017

Hei!

Du spør om hvordan rusmidler kan føre til helseskader, og da velger jeg å svare på det som er felles for alle rusmidler. Hvis du ønsker å vite mer om de enkelte stoffene, kan du gå inn på lenkene om alkohol og narkotika som ligger på helsenorge.no.

Rusmidler gjør oss mer ukritiske, og vi tar lettere sjanser og kan utsette oss for større fare enn ellers. Rus gjør at vi får dårligere konsentrasjon og at kroppskontrollen blir svekket. Oppmerksomheten blir også påvirket, og alt dette gjør at vi lettere blir utsatt for uhell og ulykker når vi bruker rusmidler. Mange kan også bli aggressive når de er påvirket av rusmidler, og det kan føre til trusler og vold som kan gå ut over både en selv og andre personer.
Ulike rusmidler kan også påvirke psyken vår på ulike måter. De fleste som bruker rusmidler, opplever rusen som noe positivt. Mange opplever likevel å få forsterket angst og depressive tanker når de ruser seg. Noen rusmidler kan gi paranoia og også utløse psykoser.
Akutte helseskader knyttet til rusbruk, er ofte knyttet til uhell, ulykker og vold, men overdoser og alvorlige infeksjoner er ikke uvanlig i miljøer der man bruker sprøyter for å få i seg narkotika.
Mange som er avhengige av rusmidler får helseproblemer etter hvert. Rusmidler påvirker hele kroppen. En som ruser seg mye, får ofte problemer med tannhelsa og med å få til et godt kosthold. Dette kan etter hvert føre til sykdom.
Er man rusavhengig står man i fare for å forkorte livet sitt med mange år. Avhengigheten gjør at man fortsetter å ruse seg, selv om man får mange negative konsekvenser, både helsemessig og i forhold til familie, venner, jobb og økonomi.
Mange får leverbetennelser og andre alvorlige sykdommer. I tillegg er livet som rusavhengig tøft. Det kan være vanskelig å finansiere rusbruken uten å begå krimineller handlinger eller prostituere seg, og det er mye trusler, vold og overgrep i de tunge rusmiljøene. Det kan være vanskelig å håndtere alt som er skjedd med en mens en har ruset seg dersom man prøver å blir rusfri.
I tillegg til at den som ruser seg ofte får dårligere helse, vil mange som lever nær en rusavhengig oppleve så store belastninger knyttet til dette at det kan gå ut over både den psykiske og fysiske helsa til disse personene også.

All lidelsen som rus fører med seg gjør at samfunnet ønsker å satse på forebyggende arbeid og tidlig innsats i forhold til mennesker som er ekstra sårbare eller er i en risikosituasjon for å utvikle rusproblemer. Her er vi ved del to i spørsmålet ditt. 
Alle som kommer i kontakt med barn og unge har et ansvar når det gjelder å våge å se og ta tak dersom det er ting vi bekymrer oss for. Det kan være ansatte på helsestasjon, barnehage, skole og fritidsledere, som skal sikre at barn får en god og trygg oppvekst. Men også familie, venner og naboer har et ansvar. Får vi en følelse av at noe ikke er som det skal, er det lurt å sjekke det ut. Det er ofte ikke mer enn ett menneske som skal til å for å gjøre en forskjell!
Det er viktig at alle barn føler seg sett og at de får kjenne at de er verdifulle som de er. Det er noen risikofaktorer som vi vet kan skape psykiske vansker og rusproblemer. Det ene er mobbing. Å bli plaget og holdt utenfor kan skape store problemer for den som blir utsatt for det. Alle skoler skal derfor ha en plan for hvordan de skal håndtere dette. Barn som har foreldre som sliter med rus og psykiske vansker er også mer utsatt for å få problemer. Her er det viktig at de som ser de voksnes problemer også tenker over om det er barn med i bildet, og finner ut om de trenger hjelp. Mange som av ulike grunner har vansker og sliter på skolen, kan også få lyst til å droppe ut, for å slippe stadige opplevelser av nederlag. Her har skole og foreldre et stort ansvar for å få på plass tiltak som kan øke trivselen og gi flere muligheter til mestring.
Når det gjelder forebygging, kommer rus ofte inn etter at andre ting er blitt vanskelige. Derfor ønsker myndighetene å komme inn lenge før rusen blir et problem.
Det handler veldig mye om å lære å håndtere de utfordringene livet byr på. Mange synes det er mye stress og press. Da kan det å gå på stressmestrings- eller depresjonsmestringskurs eller gå i terapi være en bedre og mer langsiktig løsning enn å roe seg ned med piller, alkohol eller hasj.
Hvis man har hatt en vanskelig oppvekst med mange vonde opplevelser, er det viktig å ha noen å snakke med som kan hjelpe en videre, slik at ikke ens eget liv blir ødelagt.
Her har vi selv et ansvar og mulighet for å ta tak. Men man trenger ikke klare alt alene; det er hjelp å få, både av helsesøster, fastlege, kurs og behandling i kommunene og på sykehusene.

Vennlig hilsen

Anne Wivestad

ungrus.no

Trenger du hjelp?

Hvis du er under 25 år og sliter med rus, psykiske eller sosiale vansker, kan kanskje Ungteamet hjelpe deg videre.

Les om Ungteamet
Her kan du skrive ditt spørsmål anonymt. Ikke skriv navn eller adresse. Spørsmålet blir videresendt til svartjenesten, og svaret vil bli lagt ut på ungrus.no i løpet av en uke.

Spør oss!

* Felt merket med dette tegnet må fylles ut