Gå til innhold Gå til navigasjon
ungrus.no - Kristiansand kommune

Spør oss / Rus i familien

Bror som sliter

Hei!

Jeg skriver til dere fordi jeg lenge har vært bekymret over den psykiske helsen til storebroren min. Jeg prøver å prate med han, men det er ikke alltid det går. En gang i halvåret åpner han seg opp til meg og forteller om det som plager han, og da pleier jeg å lytte og gi han råd. Men vi kommer ikke noe videre. Så lukker han seg på rommet sitt og jeg ser han ikke før om på lenge. Han gamer/spiller på datamaskinen sin imens han er ruset. Han røyker hasj. Jeg har prøvd å få han han til å bli med på gåturer, trening, ut i stua til bursdag etc, men det går ikke.

Broren min, eller vi generelt som en "familie" har gått gjennom ganske mye. Vi har hatt fraværende foreldre og dette har spesielt gått utover storebroren min. Altså faren vår er en psykopat, og moren min har så lenge jeg husker slitt med depresjon. I tillegg så opplevde han mobbing på barneskolen. Men på ungdomskolen var ting bedre, han var veldig aktiv, trente mye. Han dro meg ut på joggeturer, han spilte håndball og var veldig flink på skolen. Og han var interessert i kampsport.
Alt dette forandret seg da han startet på videregående. Han opplevde ikke direkte mobbing på skolen, men han var ofte glemt, og fryst ut av medelever, i tillegg til at han selv følte at han ikke passet inn i skolemiljøet. Han begynte å skulke skolen og fikk flere ganger varsel om nedsatt karakter i nesten alle fag. Læreren skjønte at det var noe galt og innkalte til foreldremøte, ettersom han i første semester hadde gjort det veldig bra.
Foreldrene mine gjorde aldri noe med saken. Seinere begynte han å henge med noen folk som ikke var så bra. Han begynte først å røyke da han var 16, andre semester på vgs. Jeg la fort merke til dette og sa ifra til foreldrene mine. De gjorde ingenting. Seinere begynte han på noen sterkere saker, blant annet hasj. Det har gått 3, snart 4 år siden han ble ferdig på vgs. Han røyker hasj fra morgen til kveld. Han har ingen venner. Kun kontakt med dealeren sin.

Familiesituasjonen vår har blitt bedre de to siste årene. Vi har ikke noe kontakt med faren vår. Og moren min har blitt bedre. Det siste året har broren min funnet seg jobb og jobbet veldig bra. Mamma og han jobber på samme arbeidsplass og hun opplever at han er en helt annen person på jobben. Han er effektiv og får ting gjort. Dette er en stor kontrast i forhold til hvordan han er hjemme. Men det at han nå har klart å holde en jobb i 1 år er veldig positivt. Men han er fortsatt mye på rommet sitt, og han røyker hasj hele tida. Han går ikke til butikken engang. Han ber meg om å dra og handle mat & brus etc.
Jeg føler det at han gjør det bra på jobben er en veldig positiv ting. Og at han nå trenger en "push". Jeg har tenkt på det å betale for en lifecoach, men vet ikke hvordan han kommer til å reagere. Men jeg har jo heller ikke råd ettersom jeg nettopp har startet på studier. Og da tenker jeg på om dere kan gjøre noe? Men jeg tror ikke at han kommer til å dra til fastlegen sin for å få henvisning til dere, og jeg tror heller ikke at han selv kommer til å kontakte dere på egenhånd.
1.Hvordan kan jeg gå frem om å snakke med han slik at han selv kan kontakte dere? (Har nevnt det tidligere til han, men han sier det ikke hjelper å gå å sitte å snakke med noen som mest sannsynlig ikke kommer til å gjøre noe blablabla)
2. Er en lifecoach verdt det?
3. Hvis vi får til å kontakte dere, og han er med. Hva er dere kan gjøre i slike tilfeller? Altså motivere en person som aldri har hatt noen foreldre som har brydd seg om han, og opplevd å være alene. Ingen som har sagt at de elsker han, at han er fin og sterk og smart.
4. Har dere klart å hjelpe andre i slike situasjoner?
5. Hva er det jeg kan gjøre?
Jeg går rundt å tenker på det hele tida og kommer aldri med noe som virkelig funker. Blir helt håpløs!

Søster 18+ 

Svar fra ungrus.no 17.10.2017

Hei!

Din bror er heldig som har ei søster som bryr seg så mye om ham som du gjør! Det kommer frem av det du skriver at han tidligere var en som tok initiativ og gjorde ting sammen med deg, så dere har nok vært en trøst og støtte for hverandre i barne- og ungdomstida. 
Selv om du forteller at dere har hatt det vanskelig som familie og at han har slitt på skolen, sier du også at ting er blitt bedre de siste to årene, etter at dere har brutt med faren deres. Moren din har det bedre, og din bror klarer seg fint på jobb. Etter mange år der situasjonen stadig har blitt verre, er det viktig å se hvor mye han får til nå. Det er lett å bli utålmodig, men det er viktig å finne ut om din bror selv ønsker å gjøre noe med situasjonen. Har han noen drømmer eller ønsker han har lyst å ta fatt i? 

Du bruker mye tid og krefter på å bekymre deg for din bror. Etter det du forteller, er jo du også vokst opp i en familie som har vært gjennom mye, og det er viktig at du tenker på hvordan du kan ivareta deg selv. Å vokse opp med en far som du betegner som psykopat, setter sine spor. Å være pårørende til en som sliter psykisk og som ruser seg, kan ta alt fokus, og det kan føre til at du også får problemer. Det kan være at du også kunne trenge noen å prate med?

Kristiansand kommune har flere tjenester som kunne passet til de utfordringene du beskriver. Vi har Rask psykisk helsehjelp, Ungteam, som er en oppfølgingstjeneste for ungdom, og vi har Hasjavvenning. I tillegg har vi mange tilbud om aktivitet. Mange får hjelp og er fornøyde med våre tjenester.

Du har krysset av for at du bor et annet sted enn i Kristiansand, og våre tjenester er kommunale, så hvis det stemmer, er dessverre ikke våre tjenester tilgjengelige for dere. For å finne ut hva som finnes der du bor, kan du gå inn på nettsiden til din kommune, eller ringe til kommunens sentralbord. Spesialisthelsetjenesten kan også ha tjenester som kan være aktuelle for din bror, og eventuelt deg som pårørende.

Både sosionomer, sykepleiere, vernepleiere og psykologer har en offentlig godkjent utdannelse, og i våre tjenester er det å å drive med veiledning i livsmestring noe de gjør hele tiden. I kommunen er alle disse tilbudene gratis. Lifecoach er, så vidt jeg vet, ikke en beskyttet tittel, så det er veldig vanskelig å vite hva du bruker pengene på om du velger å benytte en slik. For deg som er student, ville jeg nok prøvd å finne et tilbud som er innenfor det offentlige. Mange utdanningsinstitusjoner har tilbud om helsesøster eller psykolog. Kaskje det finnes noe slikt der du studerer?

Det kan være vanskelig å ta de første skrittene for å ta imot hjelp, og det er ikke alltid det er full klaff første gangen. Du har allerede tatt ett skritt ved å skrive inn til ungrus.no, og jeg håper at du holder oppe motet og tar et skritt til.
Selv om du ikke får broren din med på noe av det du foreslår, har du mye å tjene på selv å få støtte og hjelp til å håndtere situasjonen.

Vennlig hilsen

Anne Wivestad

ungrus.no



 

 

Trenger du hjelp?

Hvis du er under 25 år og sliter med rus, psykiske eller sosiale vansker, kan kanskje Ungteamet hjelpe deg videre.

Les om Ungteamet
Her kan du skrive ditt spørsmål anonymt. Ikke skriv navn eller adresse. Spørsmålet blir videresendt til svartjenesten, og svaret vil bli lagt ut på ungrus.no i løpet av en uke.

Spør oss!

* Felt merket med dette tegnet må fylles ut