Hei mann 48! 

Jeg har lyst til å berømme deg for viktige skritt mot tilfriskning! Nemlig å be om hjelp og gå gjennom rusbehandling!
Det har sikkert vært 2 krevende måneder for deg, med en stor innsats for å prøve å endre livsstil og mønstre. Det tar tid å endre innarbeidede og automatiserte "vaner". Jo større endringer du må gjøre i livet, for å tilstrebe ny "livsstil", jo mer krevende kan det være. Vet ikke om du har gjort deg noen tanker om hva du kan forvente?
Du har i løpet av den perioden du har inntatt rusmidler kanskje utviklet en avhengighet, og det kan medføre utfordringer på vei mot et rusfritt liv. 
I tillegg er 2 måneder, sett i behandlingsøyemed, kort tid og du har kanskje den viktigste jobben foran deg, noe du ganske sikkert er smertelig klar over. Det er heller ikke ukjent at tiden etter behandling kan være utfordrende, og man kan oppleve å få såkalt "russug" og tilbakefall. 
Får du oppfølging videre? Hvordan kan du forebygge tilbakefall? Hva kan være "dine" tilbakefalls-tegn?
Du sier at du er mye alene. Hva kan isolasjon by på av utfordringer for deg? Hva skal eventuelt til for å "bryte" isolasjonen? Kan du for eksempel trene sammen med noen? 

I tillegg kan det være nyttig å vite hvordan rusmidler påvirker hjernen og ikke minst når man slutter med dem. 

De fleste rusmidler har forskjellige egenskaper og påvirker hjernen på forskjellige måter, men en felles faktor er at de stimulerer dopaminproduksjonen.

Dopamin er signalstoff som blant annet bidrar til produksjon og følelse av velbehag og er en del av belønningssystemet vårt i hjernen. Dette påvirkes blant annet ved positive opplevelser som sex, spising, drikking, vise omsorg for andre etc.

Ved inntak av rusmidler over tid, vil belønningssenteret kunne endres, slik at man ved avbrudd i inntaket, vil kunne oppleve et fall av dopamin til et nivå som er lavere enn normalnivået. Dette kan blant annet forklare at du kjenner mindre glede og motivasjon ved aktiviteter akkurat nå.
Dopaminnivået vil kunne forbli lavt over lengre tid. En trøst kan være at dette vil kunne normaliseres på sikt. At du vil kunne kjenne positive følelser som glede ved å treffe noen, bli forelsket, kjenne engasjement for noe som interesserer deg. 
Keep up the good work, og lykke til på veien!
Det er ingen skam å spørre om hjelp og støtte på veien! 
 

Med vennlig hilsen

Carina Egeland, 

Avdeling for rus og avhengighetsbehandling, 

Sørlandet Sykehus.