Hei!

Jeg har nylig blitt sammen med en 2 år eldre gutt. Han har tidligere vært den største drug dealeren og narkomanen her.
Da vi begynte å snakke sammen i oktober sluttet han med å selge dop. Han har fortalt meg at det var på grunn av meg. Han sa han var redd for at jeg skulle bli innblandet i hans saker ettersom andre folk i dette miljøet har kommet hjem på døren til familien hans tidligere. Han gikk også på cola tidligere, men nå røyker han som regel kun hasj, etter det jeg har skjønt. Foreldrene hans har visst om rusmiljøet en stund og han går til DPS fordi han ønsker hjelp.

Jeg har selv ting å strever med og går på BUP. Jeg fant veldig fort ut da vi begynte å snakke sammen at han drev med dop av noen bekjente som har kjøpt dop fra han tidligere. Enda stoppet det ikke meg fra å snakke med han. Rus er jo ikke alt med han. Han er jo så mye mer enn en som har solgt dop og ruser seg.
Da vi begynte å møtes og var med hverandre jevnlig, kjente jeg på at det var en gutt jeg var så glad for at jeg hadde blitt kjent med. Fordi jeg har aldri blitt behandlet så bra av noen som han før.
Det jeg synes er utfordrende med at han ruser seg, er at jeg går rundt med bekymringer hele tiden.
Jeg er redd for at noe skal skje med han, både fysisk og psykisk. Det er ikke så lenge siden han ikke hadde vært på mobilen på 20 timer, og jeg begynte å stresse og overtenke at noe hadde skjedd med han. Jeg fikk tanker som "tenk om han har ruset seg så mye at han har tatt overdose". Jeg tenkte på alt mulig og ble så redd. Jeg blir sliten av at det er slike ting som bekymrer meg hver eneste dag. Selv om han som regel bare røyker hasj, så tok han cola på nyttårsaften og var så borte at han nektet meg å la meg komme over til han da jeg egentlig skulle sove over hos han den natten.
Så jeg føler ikke at jeg kan stole på at det bare er hasj noen ganger. Senere den natten etter nyttårsaften hadde det roet seg litt for han, så han lot meg komme tilslutt. Den natten synes jeg var veldig tøff. Han var helt rød i øynene, var helt borte av seg, samtidig som det virket som han ikke ville la meg se han sånn der, for han så liksom så mye ned eller bort enn å se på meg.

Jeg har nå vært sammen med han en liten stund og har enda ikke turt å si noe til foreldrene mine. Det er ikke fordi jeg er flau over han eller noe, jeg er bare redd de nekter meg å være med han om de finner ut alt han har gjort tidligere og at han enda ruser seg. De er veldig negative til de som holder på med dop, og jeg skjønner de jo litt, fordi de er redde for at jeg skal havne i et slikt miljø selv osv, men samtidig tror de ikke på at de som ruser seg faktisk kan være like snille og gode, selv om de holder på med noe som er dumt.
Så jeg synes det er slitsomt å måtte holde forholdet skjult for foreldrene mine, spesielt da jeg egentlig har skikkelig lyst til å fortelle det, fordi han gjør meg så glad.
Også er det en ting til som gjør at jeg hvertfall ikke tør å nevne han og meg. Han skal i retten for vold fra en slåsskamp tidligere mot en annen mens han var rusa. Han har ikke fått noe dato på det enda. Selvfølgelig må jeg ikke nevne retten til foreldrene mine, men når han skal i retten er det nok ikke så vanskelig å finne ut om det, tror jeg.

Jeg støtter ikke at han ruser seg, men samtidig støtter jeg han. Jeg tenker at det viktigste er at jeg er der for han og at han vet at jeg er der for han. Han har selv sagt at jeg har blitt det viktigste i livet hans her og nå. Noen få av vennene mine vet om at vi er sammen og vennene hans vet også om oss. Det var en dag på skolen at det ble snakk om han til meg fra noen av vennene mine som vet om meg og han. Da overhørte noen andre gutter fra klassen navnet hans. Jeg tenkte at det ikke gjorde noe helt til han ene sa "han er jo den største narkomanen her. Ruser seg jo hele tiden og tjener alle sine penger på å selge til alle som skal ha stæsj her".
Jeg svarte ikke noe på det. Jeg vet at det han sa har vært sant, men det er ikke helt sånn nå lenger. Han har nylig sluttet å selge for noen måneder siden og pengene han nå tjener er på en ordentlig jobb. Nå har det jevnlig blitt til at disse guttene i klassen spør meg om meg og han ofte, og det blir tatt opp på nytt om han. Jeg har sagt til vennene mine at jeg ikke vil snakke om han på skolen og at de skal holde det med meg og han low key. Det er ikke fordi jeg er flau over han. Jeg har bare ikke lyst til å få høre at noen snakker slikt om han foran hele klassen og koser seg på en måte da de snakker om det.

Når det gjelder at jeg går på BUP, så tør jeg ikke snakke om dette med han til psykologen min. Det er fordi jeg er redd for at hun skal si ifra til foreldrene mine rundt dette med at jeg er sammen med en som ruser seg. Jeg vet at hun har taushetsplikt, men hun har tidligere ringt hjem til mamma og har fortalt henne om ting jeg har snakket med henne om som jeg ikke synes var greit. Jeg tenker så mye på alt dette hver eneste dag og jeg trenger bare å få skrevet ut dette.
Jeg beklager hvis dette var veldig rotete skrevet, men jeg bare skrev og skrev rett fra alt jeg hadde i tankene mine nå.

Jente 17