Hei!
Bestevenninnen min har begynt å røyke hasj. Det begynte med at hun prøvde for et år siden og det syntes jeg var greit, å prøve liksom. Men etter hun ble sammen med typen sin har hun begynt å røyke hver helg. Av og til blir hun til og med tvunget til det fordi hun ikke klarer å si nei, og det er sykt lett å overtale henne til ting. Og hvis hun ikke blir tvunget, så gjør hun det frivillig.
Jeg er så sykt redd for henne nå, for hun blir så dum av det. Jeg merker at hun ofte ikke forstår noenting og bare snakker tull. Og når jeg prøver å snakke med henne, begynner vi bare å krangle, og det er ganske sårt, for hun er den eneste aller beste vennen min, og vi har aldri hatt noe spesielt med krangling før. Jeg flytter også snart fra henne, er redd for at hun skal falle til sterkere rusmidler for hun er litt sånn ungdum, hun sier ja til alt hun blir tilbydd og forstår ikke at det finnes konsekvenser.
Jeg vet seriøst ikke hva jeg skal gjøre. Hvis jeg kjefter mer på henne nå, er jeg redd for å miste henne, og jeg kan ikke si ifra til noen heller, for vi går på forskjellige skoler så jeg kan ikke "sladre" til helsesøster heller.
Hilsen jente,16.
Svar fra ungrus.no 30.03.2012
Hei jente 16 år!
Takk for henvendelse din! Jeg er veldig glad for at du valgte å ta kontakt med noen for å «snakke om» dette som er veldig alvorlig. Du høres på meg ut som en veldig flott jente som bryr deg masse om din venninne og som er bekymret. I slike situasjoner som du opplever er det viktig, og ikke minst RIKTIG, å dele dette med noen andre, noen voksne. For du skal ikke sitte med denne bekymringen alene. Det du forteller er altfor alvorlig til at du skal «ta ansvar for» dette alene.
Du sier flere ting som gjør meg bekymret. Bestevenninnen din har røykt hasj i ett år. Hun lar seg lett påvirke og overtale. Du merker forandringer rusen gjør med henne (hun forstår ikke, hun snakker tull, det blir mye krangel). Hun sier ja til alt hun blir tilbydd. Og det ser ut til at hun ikke forstår konsekvensene. I tillegg er hun ung, slik jeg leser det du har skrevet, rundt samme alder som du? Alt dette som du beskriver er faresignaler som må tas tak i.
Jeg har lyst til å gi deg et par direkte råd:
-
Snakk med en voksen du har tillit til om dette. Kan du snakke med dine foreldre? Helsesøster på din skole?
-
Be disse voksne hjelpe deg med hva dere skal gjøre videre. Da tenker jeg: Foreldrene hennes må få vite dette. Hun må få hjelp.
Så har jeg igjen lyst til å si at du er kjempegod som tar kontakt! Du er glad i din venninne og vil støtte henne, MEN du er ung. Du kan ikke bære dette på skuldrene dine alene!
Skriv gjerne igjen om du lurer på noe av det jeg har skrevet. Du kan også ringe meg på tlf.: 971 23 069.
Håper du snakker med noen voksne snart!
Vennlig hilsen
Anne-Randi Hanssen
Helsesøster og koordinator Hasjavvenning Kristiansand.