Hallo!
Jeg er er en gutt på snart 18 år, som røyker hasj av og til i helgene. Jeg personlig har ikke merket noe til bivirkninger, og er for legalisering i Norge! .
Kan dere fortelle meg om det faktisk er så farlig å røyke hasj som folk skal ha det til (at det er livsfarlig og sånn)?
Har selv lest mange steder at det er mindre skadelig enn alkohol, og det tviler jeg ikke på.
Takk for svar!
Svar fra ungrus.no 18.03.2014
Kjære gutt, snart 18!
Du stiller spørsmål som er veldig aktuelle i media for tida.
Jeg tenker at legaliseringsdebatten bør føres andre steder enn på ungrus.no.
Det er politikerne våre som må ta stilling til endringer i narkotikapolitikken. Etter hvert som flere stater i USA legaliserer omsetningen av cannabis, vil våre politikere få mer kunnskap om hva som skjer ved en legalisering. Det som er veldig tydelig, er at tobakksindustrien og andre kapitalsterke krefter kaster seg inn i dette nye markedet. Her er det store penger å tjene! Kapitalkreftene har også vært inne og forsøkt å påvirke folkeavstemningene som har vært avholdt i de statene som har legalisert cannabis.
Argumenter som har med folkehelsa å gjøre, er nesten fraværende i debatten om legalisering.
Så til dine spørsmål: Å sammenligne faren ved å bruke cannabis med faren ved å bruke alkohol, blir nesten som å sammenligne epler og pærer. Alkohol og cannabinoider er forskjellige kjemiske stoffer og de virker forskjellig på hjernen og gir til dels forskjellige rusopplevelser. Dessuten er det en sjeldenhet at man bruker bare enten alkohol eller cannabis. Mange undersøkelser har vist at storforbrukere av cannabis også bruker mye alkohol.
Det er ikke tvil om at alkohol er en av de viktige årsakene til lidelse, sykdom og død i de landene som har et høyt forbruk.
Mye forskning viser at cannabisbruk også har betydelig negative virkninger på folkehelsa, men det er vanskelig å si hva som er "verst", siden de fleste vil bruke begge stoffer.
Jeg vil spesielt nevne: Cannabis har de siste årene fått større og større innhold av THC, dette øker faren for tilvenning. Det øker også faren for ubehagelige psykiske virkninger, som angst, depresjon og sinnslidelser. Noen få cannabisbrukere har dødd plutselig og man mener at cannabis er årsaken, ved at hjertet har fått rytmeforstyrrelser og stoppet. Forskningen på lungeskader spriker mye, men en økt fare for lungekreft er til stede. En del pasienter som har brukt store mengder cannabis og nikotin over mange år, har fått kols (kronisk obstruktiv lungesykdom) i ung alder og vi har sett flere kolsdødsfall i 45-55-årsalderen. Det er mye tidligere enn det "vanlige" tobakksrøykere stort sett opplever.
Det viser seg også at spermiekvaliteten kan bli dårligere ved jevnlig cannabisinntak.
Folk som bruker mye cannabis, opplever at det er vanskelig å konsentrere seg og lære nye ting, dette kommer av at cannabis blokkerer et av de viktigste sentrene i hjernen for nærhukommelse og læring. Derfor snakker en del rusforskere om at kampen mot cannabis er kampen for å bevare intelligensen i en befolkning.
Noe som skiller cannabis fra alkohol, er hvordan kroppen skiller det ut. Etter inntak av alkohol, vil alt brytes ned og skilles ut av kroppen i løpet av få timer. Dersom man inntar cannabis regelmessig, vil dette etter hvert finne veien inn i fettvevet i kroppen og lagres der. Så blir det skilt gradvis ut.
I noen tilfeller kan det ta flere måneder før kroppen er tømt for cannabis. I den tiden vil det oppstå en kronisk rus, det betyr at hjernen ikke er helt klar på noe tidspunkt, og cannabis vil kunne påvises i urinprøver.
Bruk av rusmidler vil alltid kunne innebære en fare for utvikling av avhengighet. Det kan få store omkostninger for den det gjelder og menneskene rundt. Mange som har røykt cannabis en stund, opplever at det er vanskeligere å slutte enn de hadde tenkt seg. Av den grunn driver Kristiansand kommune både individuell og gruppebasert hasjavvenning.
Vi er opptatt av folkehelse, og da er det klart at både cannabis og alkohol bidrar til dårligere helse hos befolkningen, hver på sin måte.
Så får vi se hvordan politikerne vektlegger helseargumentene når legaliseringsdebatten sikkert fortsetter med uforminsket styrke i tida framover.
Vennlig hilsen
Dagfinn Haarr
Spesialist i allmennmedisin