Hei!
Jeg er en kvinne på 25 år. Jeg har en samboer og vi har et barn på 1,5 år. Både jeg og min samboer er i full jobb og det jeg selv vil kalle ressurssterke personer.
Jeg ble sammen med min samboer for 8 år siden. Siden den gang har vi bygd hus og stiftet familie. Han var ærlig om at han hadde et rusproblem da vi møttes, men hadde et sterkt ønske om å komme vekk fra dette miljøet. Han flyttet fra byen han bodde i, og vi satset på oss.
Alt virket normalt helt til jeg fersket han i å skjule og bruke hasj hjemme hos oss. Jeg konfronterte han med dette og vi ble enige om at dette ikke skulle skje igjen. Jeg valgte å tro at alt skulle bli bra og at jeg kunne stole på mannen som jeg er så glad i. Helt til nå nylig hvor jeg finner ut at han og en kompis har røyket hasj nå nylig.
Dette sårer meg så. Særlig mtp at dette har skjedd etter at vi har fått barn. Han benekter at dette har skjedd. Men det står skrevet svart på hvitt på en melding at dette har skjedd.
Jeg føler tilliten er brutt... Hodet mitt vil så inderlig få forholdet til å fungerer, men kroppen min roper bare NEI NEI NEI... Vi har snakket en del om dette den siste tiden og blitt enige (nok en gang) at dette aldri skal gjenta seg og at vi skal satse på oss som familie. Men han nekter å motta hjelp da han mener at han ikke har noe problem.
Jeg synes så synd på vår datter, og er redd for å velge feil hvis jeg velger å gå fra alt vi har bygd opp sammen. Men jeg vet ikke om jeg noen gang greier å stole på han slik jeg ønsker.
Føler at grunnmuren har rast. Trenger råd til hva jeg bør gjøre videre.
Kvinne og mor 25
Svar fra ungrus.no 03.11.2020
Hei kvinne 25 år!
Takk for at du skriver til oss i ungrus.no. Den situasjonen du beskriver er det nok mange som kan kjenne seg igjen i. Jeg forstår godt at du føler tilliten er brutt og at du er bekymret for fremtiden.
En viktig del av grunnmuren i et parforhold er tillit. Løgn/benekting gjør noe med tilliten og da også¨grunnmuren, slik du beskriver det her.
Du skriver at han mener selv at han ikke har noe problem. Det at du fersker han i å skjule og bruke hasj hjemme, tyder på at det faktisk er et problem.
Barn og rus hører ikke sammen, så her er det fint at du selv er så tydelig. Om han velger å ta tak i problemet og ønsker hjelp så kan fastlegen hans for eksempel henvise til individualsamtaler på en ruspoliklinikk eller han kan få hjelp av et hasjavvenningsprogram eller en app for hasjavvenning.
Det finner også flere tilbud for deg som pårørende hvor du kan få støtte og råd. Se helsenorge.no for hvilke tilbud som finnes der du bor.
Ønsker deg alt godt videre og spør gjerne igjen om du lurer på noe utover det jeg har skrevet.
Vennlig hilsen
Ann Christin Haugen
Spesialutdannet sosionom
Avdeling for rus - og avhengighetsbehandling
Sørlandet sykehus