Hei!
Vår sønn begynte å røyke hasj for et år siden, etter et heftig brudd med kjærest. Han glorifiserer hasj og forsøker å bagatellisere evt negative virkninger, mens vi i nærmeste familien ser en negativ virkning på ham allerede i forhold til temperament, likegyldighet, rastløshet osv. Vi har diskutert bruken opp og i mente, advart, grått og fortalt om alle de vi kjenner som det har gått galt med, men det er som å snakke til en vegg. Han er student og skal flytte ut om litt. Forhåpentligvis får det ham til å «våkne» raskere, men bekymringen et såklart at bruken kan bli enda hyppigere. Vi VET at det har blitt veldig vanlig igjen å røyke hasj, men han har en jobb og utdanning som ikke er forenlig med bruk, da det tross alt fortsatt er straffbart, men mest av alt er vi redd for hans mentale helse ved hyppig bruk. Setter stor pris på gode råd. PS: Vår sønn vet at han er høyt elsket og at vi alltid vil være her for ham, men av og til får man mest lyst til å «sette ham på dør». Dette tar enormt med energi og er svært ødeleggende for en relasjon som alltid har vært veldig god 😔
Svar fra ungrus.no 25.07.2022
Hei!
Du beskriver på en god måte bekymringer du har for din sønn og hans forhold til hasj. Jeg har stor forståelse for at dette tar mye energi for dere som foreldre og at det er vanskelig for dere å være vitne til den forandringen i hans mentale helse som dere nå over tid har sett. Det er også vanskelig å si om alt dere har observert kan skyldes bruken av hasj eller ikke. Som du også skriver så har han utdanning og jobb som ikke er forenlig med bruk av hasj. At det på sikt kan være ødeleggende for den gode relasjonen dere har om hasjbruken stadig blir et tema, er veldig forståelig.
Det er vanskelig å skulle hjelpe den som står en nær og det er veldig vanskelig å hjelpe en som ikke ønsker hjelp. At han vet at dere er der for han, er veldig viktig, dere skal fortsette med det. For å bevare relasjonen mellom dere kan det være lurt at bekymringene deres ikke alltid skal bli et tema. Dere kan formidle at dere er bekymret, dere ser forandringene og at det er de som gjør dere engstelige. Å forsøke "å få han til fornuft" ved å diskutere eller å overtale fungerer oftest veldig dårlig mens det å være litt nysgjerrig, vise interesse og omsorg oftest fungerer bedre.
Om han ønsker hjelp eller veiledning kan han få hjelp via tiltak som er i kommunen, men da må han selv ta kontakt. I Kristiansand kommune har vi Lavterskel for ungdom, der unge under 25 år kan ta direkte kontakt.
Med vennlig hilsen
Aina Kjær
Helsesykepleier