Hei!

Når man bruker et rusmiddel og liker det behagelige ved rusen, får mange lyst å ruse seg igjen. Hvis man fortsetter å ruse seg relativt ofte, vil man utvikle en toleranse for rusmiddelet. Dette gjør ikke bare at man tåler mer av rusmiddelet, men at man trenger mer av det for å få samme effekt som før. Hvis man bruker rusmidler ofte og i stadig større doser, endres grunnleggende hjernefunksjoner, og det skapes en avhengighet. Da oppleves det som man må ha rusmiddelet for å holde seg frisk og oppegående. Hvis man stopper å ruse seg, vil man da ofte oppleve abstinenser. Det kan være alt fra et mildt ubehag av rastløshet, nervøsitet og søvnproblemer til kraftige kroppslige og psykiske symptomer. Hvis man er blitt avhengig av et rusmiddel, fortsetter man å ruse seg, selv om man får mange negative konsekvenser av det.

Det er mange årsaker til at folk begynner å ruse seg slik at de til slutt ender opp med å bli avhengige av rusen. For mange blir rusen et fristed fra vonde tanker og opplevelser, en vanskelig livssituasjon eller andre ting man strever med. Hvis man da etter hvert ser at rusen ikke løser problemene, men heller er med på å gjøre livet enda vanskeligere, er det mange som ønsker å slutte. Hvis man da skal prøve å håndtere alt det vanskelige man tidligere skjøv unna med rusen, kan det bli veldig mye å måtte ordne opp i på en gang. Da kan suget etter rus fort komme, fordi man vet at da slipper man å forholde seg til dette for en stund.

Mange trenger hjelp for å klare å slutte å ruse seg. Hvis man går inn i behandling, er det viktig at man får hjelp til å takle alt fra helt dagligdagse utfordringer til å bearbeide vanskelige opplevelser som både kan ligge forut for at man begynte å ruse seg og ting som har skjedd mens man har ruset seg. Dette er en prosess som går over flere år, og som vil være en del av ens livserfaring og kanskje også utfordring resten av livet.

Håper dette var til hjelp!

Vennlig hilsen

Anne Wivestad

ungrus.no