Hei!

Det er et godt, men vanskelig spørsmål du stiller! Ofte tar det litt tid før man selv skjønner at man er blitt avhengig av et rusmiddel.
Hvis man ruser seg ganske ofte, er det gjerne hvis man har en pause at man merker det er ubehagelig å være uten rusmiddelet. Hvis man da får lyst å ruse seg på nytt, er det noen som begynner å lure på om man er blitt avhengig. Mange skyver likevel slike tanker unna og fortsetter å ruse seg lenge før de søker hjelp. Det er ofte familie og venner som først ser hva som er i ferd med å skje og som blir bekymret for utviklingen.

Hvis man ønsker å slutte å bruke narkotika, er det lurt å be om støtte og hjelp. Det er vanskelig å stå alene i en slik prosess. Både familie og rusfrie venner er viktige i en slik fase.
Mange bruker selvhjelpsgrupper som NA (Anonyme Narkomane) for å møte andre som er i samme situasjon. Noen der har vært rusfrie lenge og andre er i startfasen. Felles er et ønske om å leve et rusfritt liv. Fellesskapet her er viktig for mange.
Så er det mange som trenger profesjonell hjelp, både til å håndtere rusavhengigheten og for å få hjelp til psykiske plager, som mange rusavhengige også sliter med. Man kan gå til fastlegen for å søke behandling for dette på sykehuset. Mange får også oppfølging av kommunen får å mestre utfordringer knyttet til rus og psykisk helse. Kommunen kan også hjelpe til med å rydde opp i ting som bosituasjon, økonomi og andre forhold. 

Hvis man er blitt avhengig av narkotika og ønsker å gjøre noe med det, er det mye hjelp å få, men det er ingen enkle eller raske løsninger. Det er ofte mye som må tas tak i, og det er krevende å skulle endre noe som kanskje er blitt en hel livsstil. Mange opplever at det går bedre etter hvert, men det er også vanlig  å være sårbar for å begynne å ruse seg i lang tid hvis man opplever ting som berører en sterkt følelsemessig.

Vennlig hilsen

Anne Wivestad

ungrus.no