Hei!

Det er mange unge mennesker som lurer på det samme som deg; hvorfor bruker vi rusmidler når vi vet at det kan være skadelig? 
Hva tenker du selv om det?

Siden dette er et spørsmål vi får ganske ofte her på ungrus.no, får du et svar som er ganske likt andre svar vi har gitt tidligere.

Når mennesket gjør positive ting som er viktig for at vi skal klare oss og overleve som art, blir det frigjort noe vi kan kalle lykkestoffer (dopamin) i hjernen vår. Det kan være når vi blir forelsket eller har sex. Det kan være å spise god mat og være sammen med venner. Det kan være at vi klarer å løse oppgaver som vi synes er vanskelige eller at vi opplever noe spennende. Når hjernen belønner oss med en dose dopamin, kan det kjennes som en liten gledesrus. Vi kan bli glade, oppstemte og fornøyde, og vi kan få lyst til å gjenta aktiviteten.

Rusmidler trykker på de samme "knappene" og frigjør dopamin i hjernen. Dette gir en rus som kan gi en følelse av lykke eller tilfredshet. Det gjør også at vi kan få lyst til å prøve det igjen.
Mennesket har visst om alkohol og planter som har gitt rus i tusenvis av år. Noen rusmidler har vært brukt i religiøse seremonier, fordi man har trodd at man kom i kontakt med ånder og guder i rusen.
Noen stoffer er blitt brukt som midler mot smerter og som medisin for ulike plager.

Alkohol er fra langt tilbake blitt brukt til fester, bryllup og høytider. 
Fortsatt er det vanlig å bruke alkohol for å markere at vi har fri, har ferie eller skal feire noe. Kanskje drikker vi alkohol fordi vi har behov for å bli løftet litt ut av det hverdagslige, ha det gøy, rett og slett?
Å drikke eller ruse seg sammen med andre, kan også gi en fellesskapsfølelse for dem som deler denne opplevelsen.
Mange drikker nok også alkohol eller ruser seg på andre ting for å roe seg ned og slappe av eller for å slippe å tenke på vonde ting de har opplevd og "få fri" fra ting som er vanskelige i livet.

Mange forbinder altså rus med positive ting, før de eventuelt får negative opplevelser som følge av egen eller andres rusbruk.

Vennlig hilsen

Anne Wivestad

ungrus.no