Hei!

Det er et interessant perspektiv du bringer inn her.

For det første: Er det noen forskjell på konsekvenser for pårørende til mennesker som har livsstilssykdommer og pårørende til mennesker med andre, alvorlige sykdommer?
En livsstilssykdom er en følgesykdom av en atferd som kan være skadelig. For eksempel kan røyking føre til KOLS og kreft, fedme kan føre til hjerte- og karsykdommer og skadelig rusbruk kan føre til rusavhengighet og dårlig helse.

Alvorlig sykdom påvirker de som står rundt, uansett. Noen opplever det så belastende at de selv blir syke av det.

Det man kan tenke kan være en ekstra belastning for pårørende dersom sykdommen skyldes livsstilen til den som er syk, kan være at man møter fordømmende holdninger både hos seg selv, hos andre og i hjelpeapparatet.
Man kan tenke at når en person er blitt syk som følge av noe hun eller han gjør, så bør vedkommende klare å endre på den atferden.
Mange pårørende kan sikkert kjenne på både sinne, fortvilelse og avmakt når man ser at den syke ikke klarer for eksempel å slutte å røyke, legge om kostholdet, begynne å trimme eller å slutte å ruse seg, og at sykdommen fortsetter å forverre seg som følge av dette. 
Noen kan kanskje også bekymre seg for at den syke ikke får nødvendig helsehjelp fordi slike holdninger kan finnes i hjelpeapparatet.

Da er det viktig å huske på at alle mennesker er like mye verdt! Man kan spørre vedkommende om hva som er viktig for han eller henne. Om den som er syk ikke ønsker eller klarer å gjennomføre nødvendige omstillinger for å hindre en negativ sykdomsutvikling, kan man spørre om hvilke ønsker vedkommende har og om hva som skal til for at hun eller han kan få det best mulig ut fra slik situasjonen er.

Det er også viktig å tenke at det ofte er en grunn til at mennesker pådrar seg livsstilssykdommer. Det kan være mange belastninger i livet som gjør at man ikke klarer å leve etter de anbefalte rådene fra helsemyndighetene. Dersom man over tid har fått en usunn livsstil, kan mange klare å legge om ved god veiledning og hjelp. Da kan pårørende være en viktig støtte, og det finnes også hjelp for dem som er pårørende i en slik situasjon.

Men man må også huske at det sjelden er en Quick fix her. Har man pådratt seg en helseskadelig fedme eller avhengighet til røyk eller rusmidler, trenger mange ofte lang tid på å klare å få til endringer, ofte gjennom behandling i spesialisthelsetjenesten og oppfølging i kommunen. Det er viktig at den som er syk ønsker og får styrket troen på at forandring er mulig, og at små nedturer ikke trenger å føre til at man gir opp hele prosjektet. Som pårørende må man også vite at det er viktig å ta vare på seg selv, både helsemessig og sosialt. Det kan dessuten være helt i orden både å sette grenser og å ha det gøy, selv om man står i en vanskelig situasjon med sykdom i familien.

Så til spørsmålet om hvilke konsekvenser livsstilssykdommer har for samfunnet: Her er det ofte økonomiske konsekvenser man trekker frem. Det kan gjelde både manglende skatteinntekter til fellesskapet som følge av at mange ikke klarer å stå i jobb. Det vil også føre til økte utgifter til sosialstønad og trygdeytelser og økte økonomiske utgifter til oppfølging i kommunene og behandling i helsetjenestene.

Det viktigste er likevel at hvis vi ikke klarer å forhindre eller bremse utviklingen av livsstilssykdommer, får vi et samfunn der mange blir stående utenfor fellesskapet, og dette utenforskapet kan dessverre ofte videreføres til neste generasjon. Det er viktig for samfunnet vårt at alle føler seg velkommen og inkludert og ikke fordømt, og at alle har en naturlig rett til å delta på lik linje med andre.

Vennlig hilsen

Anne Wivestad

ungrus.no