Svar fra ungrus.no 16.11.2018
Kjære jente på 12!
Rusmidler av alle slag påvirker hjernen. Hele poenget med disse midlene er nettopp at hjernen skal påvirkes. Noen midler gjør oss oppkvikket, noen gjør oss sløve, noen gjør oss glade (men ofte lei oss etterpå), og alkohol virker på alle disse måtene.
De aller fleste rusmidlene virker på belønningssystemene i hjernen, det betyr at de får hjernen til å skille ut stoffer som gjør at vi føler oss lykkelige og glade. De mest kjente stoffene er dopamin og serotonin. I tillegg til at de gir oss lykkefølelse, gjør de det slik at vi får lyst til å gjøre det igjen. Vi fortsetter å bruke rusmidlene fordi vi får lyst på å oppleve lykkefølelsen igjen.
Dessverre vil hjernen etter hvert bli skadet dersom vi bruker rusmidler ofte, og da blir det ingen lykkefølelse. Det som ofte skjer, er at vi får abstinenser dersom vi ikke får i oss rusmiddelet som kroppen er blitt vant til og avhengig av. De fleste rusmisbrukere som har holdt på noen år, opplever ingen lykke lengre, men de bruker midlene for å dempe abstinenser. Abstinens er en veldig ubehagelig tilstand, man kan svette, ha hjertebank, føle seg kvalm og elendig, blant annet.
Flere av rusmidlene kan også gi en direkte skade på hjernen. For eksempel vil ungdom som bruker mye cannabis/hasj kunne få varige problemer med å konsentrere seg og lære nye ting. Mens man er påvirket av cannabis, vil også læreevnen, tidssansen og konsentrasjonsevnen være dårligere. Mange av de som dropper ut av videregående skole viser seg å ha et problem med hasj/cannabis. De klarer rett og slett ikke å henge med i fagene.
Alkohol kan gi store hjerneskader dersom fosteret blir utsatt for dette i svangerskapet.
Flere av rusmidlene kan gi alvorlige psykiske symptomer og sykdommer. Spesielt ser vi dette ved amfetamin og cannabis. Heldigvis er det ikke så mange som rammes, men det er altså kanskje dobbelt så mange med alvorlige psykiske lidelser blant cannabisbrukere som hos resten av befolkningen.
Spesielt kokain og amfetamin kan i sjeldne tilfeller gi hjerneslag eller hjerneblødninger fordi de påvirker puls og blodtrykk.
Med hilsen
Dagfinn Haarr
Kommuneoverlege