Hei!

Rusbruk påvirker hele mennesket. Det er vanskelig å skille ut hva som skjer med kroppen når man ruser seg, siden hjernen og tankegangen er en del av den kroppen som er oss.
Narkotika er rusmidler, som for eksempel cannabis, amfetamin, kokain, ecstasy, heroin eller andre stoffer. De ulike rusmidlene har forskjellig virkning. Felles for dem er at de påvirker belønningssystemet i hjernen og gir en rusvirkning som kan oppleves som en velvære- eller lykkefølelse. Noen rusmidler virker dempende, noen stimulerende, og andre igjen påvirker sanseinntrykkene. Dette fører til at noen kan bli glade og energiske når de ruser seg, noen blir sinte og aggressive og noen rusmidler kan gjøre at en blir veldig rolig eller sløv. Noen har flere virkninger samtidig. Virkningen kan variere fra gang til gang, fra menneske til menneske og ut fra størrelsen på dosen eller renheten på stoffet. (For å lese mer om hvordan de enkelte rusmidlene virker, kan du gå inn på helsenorge.no).

Når man har inntatt et rusmiddel, påvirkes konsentrasjonen, hukommelsen, balansen og kontroll over bevegelsene (koordinasjonen). Dette gjør at det blant annet er farlig å kjøre bil, bruke motorsag eller andre motoriserte ting, fordi disse rusvirkningene øker faren for å komme opp i ulykker.
Rusvirkningen gjør også at man blir mindre selvkritisk. Noen kan nok like å slippe det kritiske utenforblikket på seg selv og bare slappe av, men det kan også føre til at man går ut over noen grenser som man angrer på i ettertid.

Hvis man ruser seg ofte, vil man etter hvert utvikle en toleranse for det rusmiddelet man bruker. Det gjør at man trenger større dose for å oppnå samme rusvirkning. Bruker man rus ofte og over lengre tid, er det ikke uvanlig å få abstinenssymptomer om man ikke får i seg rusmidler. Dette kan være alt fra litt ubehag, til at man føler seg skikkelig syk.
Jo mer man ruser seg, jo større er også faren for å bli avhengig. Er man blitt avhengig, er det vanskelig å slutte å ruse seg, selv om man får mange negative konsekvenser av rusingen.
Slike konsekvenser kan for eksempel være problemer i et forhold, til skole eller jobb og med økonomien. Mange som ruser seg mye får i tillegg ofte dårlig fysisk og psykisk helse som følge av rusingen. Angst, depresjon, infeksjoner og mange andre lidelser er mer vanlig hos rusavhengige enn i resten av befolkningen. 

Mange som kjenner noen som ruser seg, opplever også at personen forandrer seg. Det som var viktig tidligere, blir ikke lenger prioritert. Man kan oppleve at personen ikke holder avtaler, og at det etter hvert blir vanskelig å stole på vedkommende. Det er mye skam knyttet til rusbruk, og da er det lett å ty til løgn og benektelse for å slippe å bli konfrontert med det man holder på med. Dette er vanskelig både for den som ruser seg og for venner, familie og arbeidskolleger.
Mange trenger hjelp for å komme seg ut av en rusavhengighet, og fastlegen kan henvise til behandling. Er man pårørende, kan man også få hjelp via fastlegen eller ved å bli med i selvhjelpsgrupper. Det tar på å bruke mye oppmerksomhet og krefter på å bekymre seg fordi en man er glad i ruser seg.

Håper dette ga et lite innblikk i at narkotikabruk ikke bare gjør noe med hode og kropp til den som ruser seg, men at det også påvirker mange mennesker som er glad i og bryr seg om denne personen.

Vennlig hilsen

Anne Wivestad 

ungrus.no