Hei kvinne 18 pluss!

Jeg vil starte med å takke for spørsmålet ditt! Ut fra det du skriver, forstår jeg at du er bekymret for din venn etter den episoden du beskriver. I tillegg spør du hva du skal gjøre, og da ligger det kanskje under at du er redd for at lignende situasjoner kan skje igjen.

Ecstasy virker både sentralstimulerende og hallusinogent. Det betyr at rusen virker både oppkvikkende, gir økt energi og våkenhet, samt forsterker sanseinntrykk til det ugjenkjennelige for andre. Personen kan ha problemer med å fokusere, bli forvirret, noen blir kvalme og brekker seg, mange gir uttrykk for stor velværefølelse. Nedturen kan gi fysisk utmattelse fordi man har tømt kroppen for energi. Rusopplevelsen kan variere fra person til person, fra rusepisode til rusepisode og varer mellom 4 og 8 timer. Et annet akspekt er at en aldri helt vet hva man putter i seg når man inntar rusmiddelet, innholdet i en tablett kan også inneholde andre type stoffer. Dersom vennen din i utgangspunktet har noe hjerteproblemer, kan stoffer med sentralstimulerende virkning derfor være et risikoprosjekt.

Du spør hvem du kan kontakte dersom du blir bekymret , ikke oppnår kontakt med vennen din og er redd for at han er bevisstløs. I en så alvorlig situasjon er 113 riktig nummer å ringe. De har akutt medisinsk kompetanse og skal gi livreddende førstehjelp. Dillemmaet er om de da kommer til en låst dør.

Jeg ville anbefale deg å starte med å snakke med vennen din om din bekymring for ham. Du kan fortelle ham hva du eventuelt vurderer å gjøre dersom lignende situasjoner oppstår og du er usikker på om han faktisk er bevisstløs og har fått ytterligere hjerteproblemer.

Det andre jeg har lyst å si noe om, er noen tanker til deg og det du står i. Jeg jobber mye med pårørende/venner til mennesker med rusproblemer. Det jeg ofte hører dem si er hvordan dette rusproblemet/rusbruken til den de bryr seg om, sakte men sikkert "tar" mer og mer tid hos dem mentalt. De bruker mye tid på å bekymre seg for ting som kan komme til å skje, være parat på å handle dersom ting igjen skjer, de prøver å snakke fornuft og forklare hvorfor personen ikke bør bruke og hvilke konsekvenser det kan få for vedkommende ved fortsatt bruk. Dette hjelpeprosjektet krever mye energi. Fra å være en glad person, går de hen å blir mer og mer opptatt av den andres ve og vel og mister etterhvert noe av gleden over eget liv. Og det uten at det tydelig hjelper eller har effekt for den som velger å ruse seg.
Derfor tenker jeg at det du har gjort ved å skrive inn her, er en vei jeg anbefaler deg å gå videre på: Snakk med noen om det som er vanskelig for deg, få hjelp til å sortere hva du kan gjøre noe med og hva du kanskje for din egen helses skyld må gi slipp på.

Jeg ønsker deg lykke til!

Vennlig hilsen 

Eva Norbakk

Spesialsykepleier

Avdeling for rus- og avhengighetsbehandling

Sørlandet sykehus