Hei!
Jeg er en gutt på 24 år som har vert innlagt for avrusing for hovedsakelig ekstremt overforbruk av Sobril og Imovane! Som følge av søvnløshet og en vanskelig traumatisk oppvekst som mobbeoffer. Etter avrusingen opplever jeg å møte verden med angst, depresjon og selvmordstanker! Uten noen hjelp! Jeg har siden ødelagt økonomien for resten av livet for å finansiere illegale rusmidler. I stedet for rimelige og trygge tabletter på resept, må jeg bare kjøpe der jeg får. Dette har medført at jeg nå er sterkt avhengig av morfinpreparater samt bikkjebein og Rivotril for å klare å leve med angsten. Alle disse er dyre og farlige «b» valg for meg! Legen tilbyr kun leger c preparater, som ikke hjelper. De har kun bivirkninger. Jeg har hatt det vanskelig hele livet og vert mobbeoffer siden jeg var liten og har mange nervøse tilstander! Hvorfor kan ikke legen skrive ut tabletter til meg selv om jeg har vert på avrusing i 2 mnd.? Resultatet av at legen ikke vil gjøre det, selv når jeg er suicidal er at jeg blir en tung misbruker, faller ut av arbeidslivet, mister familien min som ikke ikke orker mer. Jeg forventer ikke å leve så lenge. Snart er alle penger slutt og jeg orker ikke mer. Dette er så uretferdig at slik sitter jeg i det, mens mobberne alle sitter godt i det på alle måter. Jeg har noen ganger lyst å ta de av dage før jeg tar mitt eget liv, men dette er nok fantasier, da jeg knapt klarer å gå ut lenger. Hvorfor kan ikke legen hjelpe meg ?
Gutt 24
Svar fra ungrus.no 27.07.2020
Kjære gutt, 24!
Ditt problem er svært velkjent for mange fastleger: Noen pasienter opplever at de har behov for fast bruk av beroligende og vanedannende medikamenter for å fungere godt i hverdagen. Fastlegene har veiledere og retningslinjer fra Staten å forholde seg til, og der er rådene at slike medikamenter bare skal brukes over kortere tid. Mange leger har fått reaksjoner fra fylkeslege og helsetilsyn dersom de har skrevet ut slike medikamenter til sine pasienter i større doser over lengre tid. Det betyr at de fleste vil være svært varsomme med en slik forskrivning. Grunnen til disse rådene, er at vi vet at disse medikamentene ofte virker til å holde vedlike de problemene pasientene har. Vi har også noe som kalles lavdoseabstinens, det betyr at angst og depresjon dukker opp hver gang medikamentet går ut av kroppen. Du skriver også at du har brukt veldig store mengder Sobril og Imovane. Da har du sikkert merket at det har lite hensikt å ta så store doser, kroppen venner seg raskt til disse medikamentene. Ditt siste spørsmål er hvorfor legen ikke kan hjelpe deg, og svaret er nok at den hjelpen du etterspør, ikke er den hjelpen som er regnet som faglig riktig og forsvarlig. Det er mye forskning som ligger bak disse rådene.
Alternativene til den situasjonen du er kommet i, er nok ikke å å forskrevet slike medikamenter over lang tid, men å få skikkelig hjelp med problemene dine. Du skriver at du var innlagt til avgiftning over flere måneder, jeg regner med at du da har fått diskutert hvorledes du kunne jobbe videre med problemene du har både med mobbing og med medikamentbruken din. Jeg håper at du har fått informasjon om de behandlingsmulighetene som finnes. Såpass krevende som ditt liv er, tror jeg ikke faslegen alene skal stå sammen med deg om ansvaret for dette, her bør dere nok alliere dere med spesialisthelsetjenesten. Uansett er dette krevende og vil ta lang tid, men min erfaring med tilsvarende pasienter er at det kan lykkes ved godt samarbeid.
Med hilsen
Dagfinn Haarr
Kommmuneoverlege og tidligere fastlege