Hei!
Er en mann på 35 som har slitt med mye smerter siden ryggen brakk i 2001. Har sikkert spist mange tusen Paralgin forte tabletter, men helvetet startet først for alvor da jeg for omlag 2 år siden første gang fikk utskrevet oxycontin og oxynorm. Dosen har bare økt og økt og de siste måneder har total døgndose vært oppe i omlag 600 mg!
Nå stod jeg egentlig kun ovenfor valget å kutte ut svineriet eller simpelthen gå til grunne. Har spurt fastlege om hjelp til å seponere flere ganger , men han har i stede økt dosen hver gang. Så ergo måtte jeg gjøre jobben selv og i dag er åttende dag siden jeg kastet svineriet. Har mildt sagt hatt et helvete fra morgen til kveld, men en og en time i døgnet vender sakte men sikkert tilbake til normal. Jeg ser at det anbefales subutex til behandling av abstinenssymptomer, men nå når det snart har gått ni døgn, vil det ikke være bedre å bare holde ut uten? Er ikke subutex bare nok et avhengighetsskapende middel? Vet at det ikke anbefales å bråslutte fra så store doser, men det var rett og slett leve eller ikke leve, for min del. Alt på grunn av at livskvaliteten ikke var der lenger.
Mann, 35
Svar fra ungrus.no 16.08.2018
Kjære mann, 35!
Selv om du ikke er helt i målgruppen for ungrus.no, har vi valgt å gi deg et svar allikevel fordi spørsmålet ditt er såpass viktig for andre også. Mange mennesker med kroniske smerter får problemer med medisinene etter hvert, spesielt når de bruker morfinlignende stoff (opioioder), slik du gjør. To problemer kan oppstå ved langvarig bruk av disse stoffene. Det ene er toleranseutvikling, altså at kroppen venner seg til medikamentet, og da må dosen økes for å få samme virkning. Det hadde ikke vært så farlig hvis ikke det også var slik at en del bivirkninger "følger med på lasset". Det andre problemet er en virkning av opioider som mange ikke er klar over:
De kan redusere smerteterskelen samtidig som de virker smertestillende! Man kan altså bli mer "ømskinnet" og lettere få utløst smerter når man bruker slike medikamenter fast. Dersom man ikke er klar over dette, vil mange bare øke dosen. Dette kan da bare føre til mer toleranseutvikling, mer bivirkninger og til og med mer smerter.
Slik du beskriver din situasjon, kan det se ut til at du har opplevd noe av det jeg beskriver ovenfor. I slike tilfeller er det egentlig bare en ting å gjøre, og det er å redusere, eventuelt helt slutte med opioiodene. Når hjernen etter hver normaliserer seg, vil man kunne bruke disse medikamentene når det er ekstra vondt (akutte smerter), slik de brukes i forbindelse med operasjoner for eksempel.
Jeg vil gjerne benytte anledningen til å si noen ord om Paralgin Forte, siden du forteller at du har brukt tusenvis av disse tablettene. Tablettene inneholder kodein ved siden av paracetamol. Det er mange som ikke vet at kodein må brytes ned til morfin i kroppen for å virke smertestillende. Det er nærmere 20-25 % av oss som ikke klarer å bryte ned kodein, og da har den delen av tablettene ingen annen effekt enn å gi treg mage. Vi vet ikke på forhånd hvem som ikke har effekt av kodeinet i tablettene.
Det du har gjort, er det heroinbrukere kaller "cold turkey", og det var tidligere enerådende i avgiftning. Det er ikke farlig. Hjernen bruker kortere tid på å normaliseres, og abstinensene går raskere over enn dersom man går over til å bruke et annet opioid, som for eksempel buprenorfin (Subutex, Temgesic, Norspan). Jeg vil anbefale at du fortsetter med å holde deg helt unna opioider. Du må regne med noen uker med ubehag, men det blir gradvis mindre. Det finnes ikke-vanedannende medikamenter som legen kan gi deg for å lindre plagene. Eksempel på slike medisiner er valproat (Orfiril) og clonidin (Catapressan). Disse brukes på sykehusenes avgiftningsavdelinger og har veldig god effekt på abstinensplagene. Så er det viktig at du finner andre måter å takle smertene på, og her er det etter hvert blitt gode team på smertepoliklinikkene som bør kunne hjelpe deg med det. Kropp og hjerne må "omprogrammeres", men dette finnes det nå mye kunnskap omkring.
Lykke til!
Med hilsen
Dagfinn Haarr
Kommmuneoverlege,
spesialist i allmennmedisin og samfunnsmedisin