Kjære fortvilte jente!

Først vil jeg takke deg for ditt dønn ærlige og, som du selv skriver, fortvilte brev. Du er utrolig god til å formidle situasjonen du står i, og jeg kjenner din historie godt igjen fra min egen jobbhverdag. Det du forteller om din samboer ender ut i tre konkrete spørsmål:

• Har samboeren din et alkoholproblem?
• Er det slik at noen ikke tåler alkohol og blir en annen person ved inntak? 
• Burde du snakke med noen om situasjonen du står i?

Jeg har jobbet i mange år med behandling av rusavhengige og deres pårørende. Historien du forteller om din samboers måte å drikke på, er lik den jeg hører våre pasienter forteller om i sin rushistorie; festen er ikke over før flaskene er tømt, blir alltid den fulleste først og den siste som forlater festen, blackout for hva som skjedde på festen og ved å lage seg anledninger til å drikke hver helg (etterhvert blir det flere dager i uken). Det handler også om å bryte med egne verdier, som for eksempel kjøre i påvirket tilstand og å være utro.

Historien du beskriver om endring av personlighet, er historiene våre pårørende forteller om; sårheten og følelsen av å bli tråkket på gjennom den personlighetsendringen som skjer, fra å være verdens nydeligste samboer med masse kvaliteter du setter pris på, til å endre seg til en person du ikke kjenner.

Når det gjelder det første spørsmålet, har samboeren din et alkoholproblem?

Når vi får pasienter henvist til vår institusjon, kartlegger vi rushistorikken for å se om vedkommende er avhengig eller misbruker. Får å få diagnosen avhengig må pasienten svare ja på tre av syv punkter:

• Trenger mere rusmidler enn før for å få ønsket virkning (det vil si en har utviklet en økt toleranse for f.eks. alkohol)
• Abstinent fysisk
• Bruker mer enn vedkommende hadde tenkt (handler om manglende kontroll over inntak)
• Gjentatte forsøk på å slutte eller redusere, uten å lykkes (redusert kontroll)
• Bruker mer tid på å skaffe seg anledninger, bruke , komme seg etter bruk (endret prioritet)
• Mindre tid på andre verdier (familie, arbeid, fritid og venner)
• Fortsatt bruk på tross av negative konsekvenser med hensyn til fysisk og psykisk helse.

Uavhengig av hvor høy score din samboer har på denne enkle kartleggingen, har han tydelige problemer knyttet til alkoholbruken sin.

Når det gjelder det andre spørsmålet, er det slik at noen ikke tåler alkohol og blir en annen person ved inntak?

Ja, det er slik at noen av ulike årsaker ikke tåler alkohol . Det våre pasienter og pårørende også lærer hos oss, er at det skjer en personlighetsendring hos mennesker som har et rusproblem. Dette er noe den rusavhengige ikke ser selv. Det er nærmest så en blir blind for sin egen virkelighet og konsekvenser av rusbruken. En kollega av meg omtaler avhengighet som" vrang ide-syndromet". Med det mener han at den rusavhengige har en ide om at rusbruken deres ikke går ut over andre, og at rusproblemet deres er av light-varianten. Når pasientene våre kommer til seg selv i behandling, er oftest det såreste å se hvilken person en er blitt etterhvert som avhengigheten fester grepet ovenfor de mennsker vedkommende er mest glad i og hvilke konsekvenser dette har gitt. Og også at han/henne har brutt med egne verdier, uten å ha sett hva en holder på med.

Når det gjelder det tredje spørsmålet, burde du snakke med noen om situasjonen du står i?

Ja, jeg vil anbefale deg å fortsette i det sporet du har gjort ved å sende inn spørsmål til oss; søk hjelp for egen del!
Det å være glad i en som ruser seg, er en stor belastning. Tipper du gruer deg til helgene, er sår over måten du blir behandlet på og stadig bekymret osv.
Det kan være godt å få snakket med noen om det du går og føler / tenker på. Like godt kan det være å få innspill og nye måter å se tingene på og hjelp til å tydeliggjøre både for deg selv og din samboer valgene du/dere står overfor og ikke minst støtte til å stå i tingene.

Et avhengighetsproblem går ikke over av seg selv. Det utvikler seg sakte men sikkert til det verre. Den rusavhengige gir oftest ikke fra seg rusen før konsekvensene koster mer enn de smaker. Det er galskapen i rusavhengighet. Har dere barn, vil et ruproblem også gå ut over dem. Da er ofte valget du står i tydelig; barna eller den rusavhengige, det er ingen mellomting.

Så igjen, kjære fortvilte jente, søk støtte hos noen som vet hva et avhengighetsproblem innebærer. Snakk med din lege om å få henvisning for deg som pårørende til en med et rusproblem, helst på en rusbehandlingsinstitiusjon.
Der kan du, hvis du får det til, etter hvert også trekke inn samboeren din i samtaler. Det finnes mange selvhjelpsgrupper for pårørende, for eksempel  Al-Anon. Hvis du trykker på lenken, kan du finne ut hvor nærmeste gruppe er, og hva tilbudet går ut på.

Jeg ønsker deg masse lykke til og heier på deg !

Skulle det være noe annet du lurer på, bare ta kontakt!

Med vennlig hilsen

Eva Norbakk

Spesialsykepleier

Avdeling for rus og avhengighetsbehandling

Sørlandet sykehus