Hei gutt 15 år!

Jeg vil starte med å takke deg for et lite, men likevel stort spørsmål; hvilke konsekvenser kan narkotika ha for familien din?
Slik jeg forstår spørsmålet, lurer du på hva det gjør med resten av familien når et familiemedlem bruker narkotika?
Det kan for eksempel være en foreldre som bruker, eller barn/søsken (tenåringer/voksne barn).
Jeg konsentrerer meg mest i det jeg nå skriver om hvordan det er å ha et barn/søsken som bruker/misbruker narkotika. Ellers ville det fort bli for omfattende.

Først vil jeg si at det ikke er sånn at all bruk av narkotika er misbruk/avhengighet. Noen er innom og tester ut narkotika noen ganger, for så aldri mer bruke det. Andre går fra bruk, til misbruk og så avhengighet. 

De fleste av oss har hørt og sett mennesker fortelle om sitt liv som avhengige på sosiale medier.
Narkotika er forbudt å omsette og bruke, det betyr at vedkommende som bruker ulovlige rusmidler kommer i kontakt med et kriminelt miljø.
Med dette som bakteppe, fører det til at de fleste foreldre og søsken vil bli bekymret når de får vite at et familiemedlem bruker narkotika. 
I jobben min med pårørende til rusavhengige, hører jeg hver uke pårørende fortelle om sine bekymringer. Katastofetanker de har gått med over år med frykt for hva som kan komme til å skje.
Det å gå med store bekymringer for et menneske du er glad i, og ofte få tanker som handler om liv eller død, er ganske belastende over tid. Mange forteller at gleden i livet forsvinner, og uro og bekymring over hvordan dette kan ende, tar over.

Når det er snakk om avhengighet, får det flere konsekvenser for de pårørende. Hvis det er snakk om at et søsken ruser seg, hører jeg søsken snakke om mange ulike konsekvenser dette har fått for dem.
Den rusavhengige har tatt mye plass i familien. Alt fokus i familien kretser rundt den med rusproblemer; hvordan går det nå, har du hørt/sett, hva skal vi gjøre?
Søsken ser også at mor/far er lei seg og bekymret. Noen barn vil derfor ikke "bry" foreldrene sine med ting som kan oppleves vanskelig i livet deres der og da, for mor/far har mer enn nok med alle problemene rundt den rusavhengige. Det innebærer at noen søsken gjør seg helt usynlige og sletter egne behov for å ikke være til bry. 
På den måten kan søsken nærmest oppleve å ha "mistet" sine foreldre, hvis en viktig dimensjon i foreldreskapet er at barn skal å ha noen å støtte seg på når livet butter i mot. 
Andre forteller at prosjektet deres blir å gjøre mor/far glad, enten ved å prestere og levere elller ved å fortelle morsomme historier og klovne.
Vi har også mange søsken som er sinte på den som har et rusproblem. De opplever at egne regler gjelder for den som har problemet, mens andre regler gjelder for dem. Dette føles sårt og urettferdig. I tillegg synes mange søsken det er vondt å se at foreldrene er lei seg og bekymret. Det gjør at de kan kjenne på sinne for alt dette rusproblemet gjør med menneskene de er så glad i.

Vi hører også stadig historier om familier som er redde. De får voldstrusler dersom de ikke betaler narkogjeld den rusavhengige skylder, og er redde for hva som kan skje om de ikke gjør som de får beskjed om.
Selv om vi vet at dette som regel er tomme trusler, så har de fleste fått med seg at sånne ting kan skje. Mange betaler også mye penger for den rusavhengige av samme grunn; trusler og represalier om hva som kan skje den rusavhengige om en ikke betaler. Familiens frykt, i kombinasjon med kjærlighet, gjør at mange punger ut når de blir satt i en så vanskelig valgsituasjon.

Mange familier føler også på skam når en i familien bruker narkotika eller får et rusproblem. Mange foreldre og søsken snakker om at de føler det er noe galt med deres familie når en i familien har dette problemet. 
Derfor blir et rusproblem noe en ikke vil fortelle om til andre. Frykten for andres reaksjon dersom hemmeligheten blir kjent, gjør at de går rundt med denne hemmeligheten og er redde for å bli avslørt og avvist.
Jeg har hørt mange tenåringer som har foreldre/søsken med et narkotikaproblem, som er livredde for å bli avvist, for at andre ikke får lov å henge sammen med dem og som føler på en vond følelse av å være annerledes enn andre. Det er en vond følelse å gå med. Andre kan fortelle at de har følt de er mindre elskbare når den som ruser seg heller vil ruse seg enn å være sammen med dem.

Foreldre som har barn som får et narkotikaproblem blir fort dradd inn i prosjektet som går ut på å få barnet sitt til å slutte med å ruse seg. De kan nærmest bli et lite tjenerskap som server med kjøring til alle døgnets tider, låner ut penger uten å kreve pengene tilbake, rydder opp i konsekvensene rusproblemet fører med seg, forsvarer og forklarer for å stille vedkommende i bedre lys, så andre ikke skal bli sinte på den som ruser seg.

Som du forstår får bruk av narkotika fort konsekvenser for resten av familien. Jeg har nevnt noen av de konsekvensene vi ofte hører familien snakker om.

Med vennlig hilsen

Eva Norbakk

Spesialsykepleier

Avdling for rus- og avhengighetsbehandling

Sørlandet sykehus