Hei Kvinne 18+!

Jeg vil starte med å heie på deg for valget du nå har gjort om å slutte med Rivotril, dersom det ikke er et nødvendig legemiddel for deg. Rivotril er jo i utgangspunktet et medikament som brukes for å behandle epilepsi. Det er et sterktvirkende benzodiazepin , som også virker beroligende på angst og uro. Det har også som bieffekt at det er sterkt vanedannende, og en av bivirkningene etter lengre tids bruk er de samme som mange i utgangspunktet tok dem for, angst og uro. 

Klonazepam, som er virkestoffet i Rivotril, vil kunne spores i urin i opp til en ukes tid, alt etter om det er et enkeltinntak, eller noe lengre, dersom det har vært langvarig bruk. I blod kan det spores i opptil 11-12 dager. Da jeg jobbet på avrusningsposten, så jeg mennesker som kunne slite noe lenger enn det med abstinenssymptomer.

Så litt tilbake til bestemmelsen du har tatt om å slutte å bruke Rivotril. Jeg vet ikke hvorfor du begynte med dette medikamentet. Som tidligere nevnt, er det beregnet på mennesker med epilepsi. På jobben min ser jeg mange som sliter med avhengighet av benzodiazepiner. Mange som begynner med disse medikamentene, gjør det blant annet for å lette på psykiske plager som angst, uro og indre spennninger. Dersom en har brukt Rivotril over tid (uker), vil, som jeg nevnte tidligere, bivirkningene av å stoppe med medikamentet gi de samme plagene som en hadde ved oppstart. Noen får faktisk mer psykiske plager den første tiden etter seponering enn de hadde ved oppstart på Rivotril, men nå altså også i form av abstinensplager. Mange tolker disse plagene som et bevis på at man fortsatt trenger medikamentet, og vet ikke at disse plagene de nå kjenner på, kan være bivirkninger/abstinenssymptomer. Det gjør at en del gir opp sitt forsøk på å slutte, fordi en kjenner seg plaget.

Erfaringer viser at mennesker som best lykkes i å slutte, gjør det i samråd med sin lege. Det å lage en nedtrappingsplan og slutte litt over tid, viser seg å gi best resultat. Det gir minst abstinensplager, og man klarer lettere å følge nedtrappingsplanen sin og ikke falle for fristelsen i og ta mer enn planlagt. Ved å gå  gradvis ned i dose over tid, unngår man også å gå i kramper. Kramper kan i sjeldne tilfeller forekomme og er den mest alvorlige bivirkningen ved seponering. Ved å gjøre dette i  samarbeid med legen din, får du også et menneske som støtter deg og heier på deg i tøffe tider. Heldigvis er dette plager som går over etter en stund.

Avslutningsvis ønsker jeg deg masse lykke til!

Med vennlig hilsen

Eva Norbakk

Spesialsykepleier

Avdeling for rus og avhengighetsbehandling

Sørlandet sykehus