Hei!
For 3 måneder siden fikk jeg i meg noe som heter 2C-B. Jeg ble fortalt at det var kokain, men det var det ikke. Jeg har aldri tatt noe dop før dette. Etter at jeg tok det kjente jeg det, slik det står beskrevet at man gjør ved inntak av 2C-B, ikke noe traumatisk eller noe spesielt. Problemet er nå i etterkant. Jeg føler som om jeg er til stede, men samtidig ikke, og føler meg veldig rar. Sliter med å sove og vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Det har blitt litt bedre med tiden, men det går ikke helt bort. Er veldig redd for at det er noe ordentlig galt, men tør ikke si noe til foreldrene mine eller gå til legen. Er denne typen opplevelse normalt etter inntak av 2C-B?
Hva skal jeg gjøre?
Jente 17
Svar fra ungrus.no 31.01.2020
Hei!
Jeg forstår at det kjennes skremmende å oppleve en endring i måten du føler at du er til stede på etter å ha brukt 2C-B for tre måneder siden. Virkningen av stoffet kan variere med størrelsen på dosen, fra person til person og med hvilken situasjon man er i når man ruser seg. Du trodde du tok kokain, og så var det noe helt annet. På samme måte som at det kan være vanskelig å fastslå hvilket stoff man får i seg, er det vanskelig å beregne mengde. Små doser med 2C-B kan ha stimulerende effekt, mens høyere doser kan gi hallusinasjoner som ligner på dem man kan få av LSD og fleinsopp.
Selv om du føler deg bedre, føler du at endringen ikke er gått helt bort, og du føler deg veldig rar.
Det er vanskelig å si om denne opplevelsen skyldes bruken av 2C-B. Hvis man går og engster seg mye for om noe er galt, kan det gå ut over søvnen. Det kan igjen føre til at man ikke fungerer så godt som før.
Jeg synes absolutt du skal snakke med noen om hvordan du har det. Dersom det er umulig å ta det opp med foreldrene dine, er fastlegen en du kan snakke med. Man er medisinsk myndig når man er 16 år, så fastlegen har taushetsplikt overfor dine foreldre.
Jeg håper du får hjelp til å komme deg videre etter denne rusepisoden, og at den ikke får prege hvordan du ser på deg selv og dine muligheter til å få en fin ungdomstid!
Vennlig hilsen
Anne Wivestad
ungrus.no