Hei!

Det er flott at du spør om noe som sikkert mange lurer på!
Hvis man først er blitt avhengig av narkotika, er det vanskelig å slutte på egen hånd. Mange finner etter hvert ut at de trenger hjelp for å klare det.
De fleste mener at man må slutte helt å ruse seg når man er kommet så langt, og det kan være vanskelig slutte med noe som har vært en så stor del av livet, uten å finne frem til nye måter å takle hverdagen på. 

Heldigvis finnes det mange typer hjelp.

Hvis man fortsatt går på skolen, kan helsesøster være en person å snakke med dersom man bekymrer seg for egen eller andres rusbruk.
Mange kommuner har nå et tilbud om hasjavvenning, for dem som synes det er vanskelig å slutte med cannabis på egen hånd.
Dersom man trenger behandling for annen narkotikaavhengighet, kan fastlegen gi en henvisning til spesialisthelsetjenesten (f.eks. sykehus eller andre behandlingsinstitusjoner).
Den tilbyr både avgiftning, utredning, behandling på dagtid (poliklinisk) og rusbehandling der man blir innlagt og kan være over litt tid.
I tillegg kan man få tilbud om Legemiddelassistert rehabilitering (LAR), dersom man er avhengig av opioider, som for eksempel heroin.
Hva som er riktig behandling for den enkelte, er en vurdering som gjøres i samarbeid mellom den som er rusavhengig og spesialisthelsetjenesten.

I tillegg til det offentlige behandlingsapparatet, finnes det også mange rusomsorgsinstitusjoner som er drevet av private organisasjoner. Dette er plasser for folk som venter på behandlingsplass eller som av ulike årsaker ikke skal i behandling, men trenger en slik plassering. For å komme inn på en rusomsorgsinstitusjon, må man søke kommunen om dette, for det er kommunen som betaler for oppholdet.

Mange synes det er godt å komme sammen med andre rusavhengige som ønsker å bli eller fortsette å holde seg rusfrie. Her kan de få et trygt nettverk og gode forbilder på at det nytter å ta tak i livet sitt.
Selvhjelpsgrupper som NA (Anonyme Narkomane) har møter over hele landet hver uke.

Du spør om hva som blir gjort med dem som er avhengige, og det er viktig å si at all behandling av rusavhengighet er frivillig. Det kan ta lang tid før en rusavhengig innser alvoret i situasjonen og ofte enda lengre tid før han eller hun ønsker å søke seg inn i behandling. I mellomtiden kan familie og venner stå på sidelinjen og være fortvilet over den negative utviklingen.
Det går an, som pårørende, å søke om at en rusavhengig blir lagt inn på tvang, men da skal mange kriterier være til stede. Et kriterium kan være at en kvinne er gravid, og ikke ønsker eller klarer å holde seg rusfri gjennom svangerskapet, noe som kan skade fosteret. Andre kriterier kan være at den som ruser seg ikke er i stand til å ta vare på seg selv, og er i livsfare dersom man ikke griper inn. En slik inngripen med tvang innebærer skjerming fra rus, men skal ikke innebære behandling.

Mange rusavhengige trenger også hjelp til andre ting. Det kan være hjelp til å ordne opp i økonomi, få seg en bolig, komme i aktivitet eller jobb, eller det kan være andre ting som gjør dem i stand til å takle en tilværelse uten rus. Denne type hjelp kan man få gjennom NAV og oppfølgingstjenestene i kommunen der man bor.

Siden behandlingsapparatet er så mangfoldig, har jeg bare kunnet gi deg en oversikt her, men dersom du lurer på noe mer, er det bare å skrive inn på nytt!

Vennlig hilsen

Anne Wivestad

ungrus.no