Hei!
Jeg har en 26 år gammel sønn som bor hjemme. Han har et veldig fint yrke, men dessverre klarer ikke holde på en jobb mer en 1/2 år og blir sagt opp i prøvetiden på grunn av mye fravær.
For tiden har han ingen jobb og ingen støtte fra NAV. Han har en stor problemer med alkoholforbruket, og i tillegg andre rusproblemer som marihuana og så videre. Hvis han drikker og ruser seg to-tre dager, så bruker han to tre dager for å komme til seg selv igjen så går det en eller to dager så drikker han igjen. Dette er ille!.
Jeg har tatt det opp med han det flere ganger og har bedt ham om å finne seg en jobb og flytte .Ingen resultat, han bor fortsatt hjemme. Kommer på natta for at jeg ikke skal se at han er beruset.
Hva skal jeg gjøre, og hvor kan jeg få hjelp?
Har sendt han til min fastlege for å ta alle prøver og så videre. Det endte med noen konsultasjoner med prat og veiledning, men uten noe resultat. Han sliter med angst og depresjon. For meg som mor er det veldig trist og veldig vanskelig å håndtere dette. Jeg trenger hjelp.
Hilsen bekymret og utslitt mor.
Svar fra ungrus.no 13.03.2018
Hei!
Takk for at du tar kontakt med oss med din bekymring!
Du skriver at din voksne sønn bor hjemme hos deg, og at han ruser seg der, selv om du har prøvd å sette grenser for dette. Jeg forstår at dette er ille for deg. Å bo sammen med en som bruker rus, og å være vitne til alle konsekvensene på psykisk helse, jobb og økonomi, er tøft.
Du skriver at du har tatt opp rusproblemet flere ganger og også sendt han til fastlegen din. Du har altså gjort mye for å hjelpe han. Om han selv ønsker hjelp, kan han be sin fastlege om henvisning til behandling for rus og psykiske lidelser og/eller kontakte rustjenesten i den kommunen dere bor i. Han kan også kontakte sitt lokale NAV-kontor for å høre hvilke økonomisk ytelser han har krav på i den livssituasjonen han er i.
Jeg ser ut i fra det du skriver at du har brukt mye tid og krefter på å få han til å slutte å ruse seg. Å få en person til å slutte å ruse seg, som selv ikke ønsker det, er å bruke krefter på noe som ikke nytter.
Jeg har møtt mange foreldre gjennom mitt arbeid med rusbehandling som har beskrevet de samme bekymringer og følelse av maktesløshet. Det er for de fleste tøft å stå i alene, og mange opplever det godt å møte andre som har opplevd liknende. Det finnes selvhjelpsgrupper for pårørende, for eksempel Al-anon eller Landsforeningen mot stoffmisbruk (LMS).
Håper noe av dette kan gi deg hjelp og støtte videre. Husk å ta vare på deg selv!
Med vennlig hilsen
Ann Christin Haugen
Spesialutdannet sosionom
Avdeling for rus- og avhengighetsbehandling
Sørlandet sykehus