Hei!

Det er et vanskelig spørsmål du stiller, for det er så mange ting som spiller inn her. Det er veldig bra at du bryr deg, og ønsker å være til hjelp for en person som har ruset seg i tre år!
Det første du likevel kan tenke gjennom, er hvilken relasjon du har til denne personen. Er du i en posisjon der vedkommende har tillit til deg og hører på deg?

Det andre du kan finne ut av er om denne personen ønsker hjelp, og hva slags hjelp, i så fall?
Mange som ruser seg, ønsker i lang tid å få være i fred med rusingen sin, før de ønsker å gjøre noe med situasjonen. Det kan være vanskelig å se på at noen skader seg selv uten å kunne gripe inn, men det er også veldig slitsomt å prøve å hjelpe noen som ikke ønsker hjelp.

Det beste tror jeg vil være om du tar en ordentlig prat med vedkommende og sier fra om hva du har observert og hva som bekymrer deg med situasjonen.
Du kan spørre hva vedkommende selv ønsker for livet sitt. Hva er viktig for han eller henne?
Du kan også formidle at det finnes god hjelp å få hvis vedkommende ønsker å slutte med rus. Det finnes selvhjelpsgrupper som NA over hele landet, og fastlegen vil kunne henvise både til dagbehandling og døgnbehandling. Hvis vedkommende ønsker din støtte i en slik prosess, må du tenke gjennom hvor langt du er villig til å følge med. Behandling og rehabilitering fra et liv med rus er en møysommelig prosess, som kan ta veldig lang tid, og det er ikke uvanlig med skuffelser underveis. Det er viktig å være forberedt på det, når man står på siden og kan kjenne på både avmakt og hjelpeløshet.

Det vanskeligste for mange som slutter med rus, er at de har mistet sitt gamle, rusfrie nettverk og bare sitter igjen med venner som ruser seg. Mange kan føle seg ensomme, og da kan veien tilbake til rusvennene være kort. Hvis den personen du kjenner ønsker å slutte med rus, kan du kanskje hjelpe med å knytte kontakter med gamle nettverk eller hjelpe til med å bygge et nytt? Kanskje dere rett og slett kan gjøre hyggelige ting sammen? Dette må du selvfølgelig også sjekke ut med den det gjelder.

Alle trenger vi noen som ser oss og bryr seg om hvordan det går med oss, ikke minst når vi har det vanskelig!
Å ha noen som heier oss frem, kan være utslagsgivende for hvordan livene våre blir.
Det er likevel viktig å ikke la oppgaven med å hjelpe andre ta så stor plass at man glemmer å ta vare på seg selv.

Jeg håper disse innspillene kan være til litt nytte når du skal vurdere om du skal tilby å ha en rolle i forhold til den personen som ruser seg.

Vennlig hilsen

Anne Wivestad

ungrus.no