Hei!
Hvordan er norske myndigheter skrudd sammen for å bekjempe nye rusmisbrukere?
Jeg har ikke barn selv, men er nå vitne til noe av det dummeste jeg har sett. Her ser jeg et foreldrepar som har en datter som akkurat har fylt 16 år. Er hjemme en gang i blant for å hente klær, ellers er hun på rus, selger bilder, sex og hele den pakken der. Fornekter selvfølgelig det hele og «lever livet».
Det som er veldig merkelig er at vi andre må se på at hun kommer hjem og henter klær, tester positivt på rus, og reiser ut i miljøet igjen. Og man har ikke lov å holde en 16-åring igjen med makt.
Så skal man ringe MST (mener jeg det heter), og de registrerer og sender ut varsel om at jenta er på vei ut igjen. Men de kan heller ikke holde igjen med makt. Så kommer politi og ambulanse inn i bildet, for det går jo som oftest til helvete. Og de kan heller ikke stoppe dette.
Så hvem kan stoppe dette med makt?
Det må være soleklart at det er eneste mulighet! Ingen garanti, men det systemet som er uten makt, er beviselig at det garantert ikke fungerer. Det er lagt opp til et regelverk der beskyttelsen mot makt er det som kommer til å styre ruspersonen mot den sikre og raskeste vei ned til avgrunnen.
Der samtale og registrering er tiltakene og medisinsk hjelp når det ofte behøves. Fantastisk system (ironi), og lykke til med å hjelpe de unge til å styrte ned i avgrunnen.
Med vennlig hilsen
Mann 18+
Svar fra ungrus.no 27.05.2021
Hei!
Det er vondt å se på at mennesker som strever ikke får den hjelpen de trenger. Hvis den det gjelder ikke ønsker den hjelpen som blir tilbudt, er det lett for både privatpersoner og hjelpeapparat å kjenne på en avmaktsfølelse.
Barnevernet har mulighet til å benytte tvang. Tiltak må da settes inn før vedkommende fyller 18, og i noen tilfeller kan de vare til vedkommende er 23 år.
Du kan ta kontakt med barnevernet der du bor og beskrive den situasjonen du observerer. Kanskje dine observasjoner kan føre til at man setter inn tiltak som er mer virkningsfulle overfor ei ung jente, som åpenbart har det vanskelig.
Vennlig hilsen
Anne Wivestad
ungrus.no