Hei unge jente på 14 år!

Du stiller et enkelt og samtidig komplisert spørsmål om hvorfor det er så vanskelig å slutte med rusmidler.
Jeg tolker spørsmålet ditt dithen at du tenker på mennesker som har utviklet et avhengighetsproblem til rusmidler. Utvikling av et rusproblem skjer normalt gradvis. Det starter med bruk, går over i misbruk, for så for noen å ende opp i avhengighet. En person som misbruker rusmidler, det vil si er ruset i upassende situasjoner, som for eksempel der en har ansvar for barn, kjøring, på jobb eller som prioriterer rus fremfor venner og familie, vil lettere kunne gjøre noe med sitt forhold til rusmidler når personen selv innser alvoret i rusproblemet enn en som har utviklet avhengighet. 

Hvorfor noen utvikler et avhengighetsproblem, mens andre ikke gjør det, er et spørsmål mange stiller seg.
Vi vet det avhenger av ulike ting. Det har blant annet mye å si hvor mye rusmidler man bruker, hvor gammel man er når man begynner å ruse seg, uhåndterbare følelser som finner en løsning i rusmidler, en mulig arvelighet i forhold til å kunne bli avhengig og miljøet man utsettes for eller selv oppsøker. 

Det vi også vet, er at når misbruket går over til avhengighet, blir sjansen for å klare å slutte med rusmidler helt på egen hånd mindre.
For familie og venner til en som har en rusmiddelavhengighet, virker det helt uforståelig at personen tilsynelatende velger rusen framfor å kunne være med familie, barn og venner eller står i fare for å miste jobben, skolegang og studier. Det som kjennetegner all avhengighet er manglende kontroll når det gjelder inntak eller det å stoppe eller redusere bruken.
I min jobb hører jeg stadig pasienter fortelle om hvordan de i perioder av livet virkelig har bestemt seg for å slutte, lovet sin familie at nok er nok, og så sitter de og ruser seg like raskt som de bestemte seg for å slutte.
Mange med et avhengighetsproblem føler seg av den grunn som dårlige mennesker og bebreider seg selv. 
De tror de har dårlig karakter og liten viljestyrke, når de ikke klarer å slutte med rus på tross av at de har et sterkt ønske om det og også har bestemt seg for å slutte. 
Familiemedlemmer lurer også på hvorfor de ikke bare kan ta seg sammen. Mange pårørende får en følelse av at de ikke er elsket og har mindre verdi, når den som har et rusproblem ikke slutter å ruse seg, selv om de tilsynelatende vet at familien blir lei seg.

I jobben min lærer vi både pasienter og pårørende om hvor omfattende og alvorlig denne rusmiddelavhengigheten egentlig er.
De lærer om hva som skjer av biologiske forandringer i hjernen. Det innebærer, for å si det enkelt, at rusmidler virker direkte inn på hjernens belønningssystem og gjør at personen føler på en unaturlig sterk lykke og gledesfølelse.
Vanlige ting, som for andre er meningsfulle og gir glede, føles for den som har et rusproblem, ikke lenger som godt nok. Ved langvarig bruk av rusmidler, blir hjernens belønningssystem så tappet at ingenting gir glede lenger. Heller ikke rusmidlene virker som før. Likevel er jaget og besettelsen etter virkningen som rusen ga i starten uendelig stor. 
I tillegg vil den avhengige ved lang tids bruk av rus, få abstinenssymptomer, der de har det dårlig både fysisk og psykisk, når de ikke inntar rusmidler. Når en da vet at viljen til å si nei til rusmidler er svakere og impulsen og trangen til å ruse seg på tross av negative konsekvenser så altfor sterk, ender det ofte opp i nytt inntak av rus.
Anonyme Narkomane (NA) beskriver dette som "et overveldende ønske om å bruke, selv når vi ødelegger våre liv". Eller en tanke større enn alle andre tanker, som fortrenger og tar all plass; tanken på rus.

Når en vet hvor sterke krefter som er i spill, med en dertil svekket vilje og kontroll, er det lurt å be om hjelp og søke støtte for å klare og slutte med rusmidler. Da vet vi at sjansen for å lykkes er mye større. Det finnes mange ulike behandlingstilbud til personer som strever med å slutte og rus seg. Første skritt er ofte å snakke med legen en går til og be om hjelp videre.

Håper svaret gav deg en større forståelse av hvorfor det kan være vanskelig å slutte med rusmidler.

Med vennlig hilsen

Eva Norbakk

Spesialsykepleier
Avdeling for rus og avhengighetsbehandling
Sørlandet sykehus