Hei!
Jeg er en kvinne på 25 år, en ung kvinne som har slitt med rusmisbruk i flere perioder i livet over flere år.
Det startet med den første jointen som 14 åring, følelsen var rar og ny. Jeg ble utrolig kvalm den gangen, det husker jeg. Jeg husker hva jeg hadde på meg og hvilken parfyme jeg brukte på den tiden for å prøve å skjule lukten av tobakk. Det holdt ikke med bare den gangen. Det var jo bare en gang iblant at jeg gjorde det men det viste seg å være nok for å bli litt hekta. Hekta på det å være susete i hodet og at alle tankene bare fløy bort. Jeg vil ikke skylde på oppveksten min pga dette.
Nå er jeg 25 år. Har i løpet av 11 år kun røykt cannabis og prøvd amfetamin på et urolig stadium i livet. Amfetaminet har aldri vært et problem, dette har vært så sjeldne situasjoner. Det er også ubehagelig og våkne opp dagen etter, hvis man i det hele tatt får sove. Og så er det lettere å ta det når man allerede er påvirket av alkoholrusen, da virker liksom alt så greit. Nei, jeg har røykt cannabis, jeg. Nå virker det som om cannabis er det lille. Det lille som jeg har et stort problem med. Jeg har forsøkt å slutte flere ganger, men faller tilbake på det når mine venner tilbyr meg det eller når jeg blir deprimert.
Trist, lei, gråter, deprimert, skole, jobb, barn, alene. Du medisinerer deg selv for å dempe stresset og smertene, for å sove om natten. Jeg forstår at Norge har et problem med den psykiske forståelsen i dette samfunnet. Gi dem piller, det gjør ting bedre, virker det som. Jeg har aldri tatt en pille fra leger eller psykologer. Jeg har vært alene med cannabisen. Har aldri skadet noen eller meg selv med det, men jeg ønsker å være fri fra alt. Komme meg ut igjen å være den positive, hjelpsomme jenta jeg er i perioder når jeg klarer meg bra. Fri fra rusen og alle rusmidlene, fri fra tvangen i hodet og stemmene. I dag har jeg prøvd å sette meg ned og bestemt meg for å legge det fra meg.
Jeg skal prøve, jeg vil! Jeg vil leve...
Ung kvinne
Svar fra ungrus.no 05.10.2016
Hei unge kvinne!
Jeg vil starte med å takke deg for et utilslørt ærlig brev, der du forteller om din avhengighet til cannabis på en glimrende måte. Du beskriver så godt hvordan bruk av cannabis går fra å være noe som tilfører livet ditt noe godt, til å bli noe som stjeler fra deg noe så viktig som friheten din.
Jeg har jobbet i "avhengighetsbransjen" i over 30 år, og hørt pasienter komme med lignende beskrivelser som dine. For det første har det slått meg hvor mange som husker sin første opplevelse med sitt favorittstoff og hvordan de beskriver den følelsesmessige opplevelsen stoffet gav dem. Og hvor vanskelig det var å slutte med favorittstoffet sitt på egenhånd, når misbruket var gått over i avhengighet.
Jeg tror du virkelig mener at du vil slutte med rusmidler, at du ønsker å bli fri. Du vil bli den glade og positive jenta du en gang var, og du ønsker å LEVE! Jeg håper du klarer det og heier på deg!
Det å tørre se så ærlig på seg selv og sitt problem som du gjør, er kanskje et av de viktigste skrittene for å gjøre noe med problemet. Jeg er imponert over din ærlighet. Mange bruker mye tid på å pynte på sitt rusproblem, du sier at du har mistet din frihet, du er blitt deprimert og isolert.
Det å ha utviklet et avhengighetsproblem innebærer blant annet svekket kontroll når det gjelder å styre inntak, stoppe eller redusere bruken. I min jobb, ser jeg de mest talentfulle, viljesterke og oppegående mennesker du kan tenke, som har måttet innse at det å ta opp kampen mot rusmidlene alene, blir for vanskelig. De har til slutt innsett at det er lurt å søke hjelp.
Mange bebreider og klandrer seg selv, når de ikke klarer å slutte på tross av at de i går lovte seg selv aldri mer. De tror de er dårlige mennesker, med lite viljestyrke og dårlig karakter. Mange vet ikke at det skjer mye rent fysiologisk når en utvikler et avhengighetsproblem. Blant annet blir viljen til å si nei til rus svakere (for å si det banalt), og impulsen til å ruse seg igjen,- på tross av negative konsekvenser, blir så alt for sterk.
Anonyme Narkomane (NA) beskriver dette som "Et overveldende ønske om å bruke, selv når vi ødelegger våre liv."
Tatt disse kreftene i betraktning, er det lurt å be om hjelp hvis du merker at ditt ønske om aldri mer å bruke, blir vanskelig å stå ved. Det vil gjør det lettere for deg å lykkes.
Det finnes ulike tilbud til den som strever med avhengighetsproblemer.
Du kan få hjelp via hasjavvenningsprogrammer som finnes i enkelte kommuner (se hasjavvenning.no).
Du kan også snakke med din fastlege og be om å bli henvist til en poliklinikk hvor de har et tilbud til mennesker som strever med rus.
Da ønsker jeg deg lykke til med ditt mål om å ta livet ditt tilbake!
Hvis det er noe mer du lurer på, er det bare å ta kontakt igjen.
Med vennlig hilsen
Eva Norbakk
Spesialsykepleier
Avdeling for rus og avhengighet
Sørlandet sykehus