Hei!

Når du spør om de sosiale konsekvensene av rusmidler, tolker jeg det slik at du lurer på hva rusbruk gjør med forholdet mellom mennesker.

I den tradisjonelle norske kulturen har det vært mange positive forventninger knyttet til alkoholbruk. Når man tidligere skulle feire store ting som bryllup, jul og holde gjestebud (fest), var ølbrygging en påkrevd del av forberedelsene. Til og med i begravelser ble det servert øl, tilstelningen etter begravelsen ble kalt for gravøl.
Alkoholbruk i moderate mengder ses fortsatt på som noe positivt i store deler av samfunnet vårt, og er knyttet knyttet til det å ha fri, være sammen med venner og å feire ulike begivenheter.
Mange gleder seg til å bli gamle nok til å drikke alkohol. Det er ikke uvanlig å prøve ut å drikke slik at man blir beruset sammen med venner.
Også det å få delta på lik linje med de voksne ved å drikke øl eller vin til måltider eller i andre sammenhenger, kan oppleves som hyggelig og inkluderende.
Utprøving av andre rusmidler kan nok også oppleves som at man blir en del av et fellesskap. Hvis man kjenner på et utenforskap, kan rusmiljøer, som ikke setter de kravene man ellers kan kjenne på, føles befriende.

Dessverre er det slik at mennesker som drikker for mye eller ruser seg på andre ting, kan oppføre seg slik at det blir veldig ubehagelig for andre.
Dette har vært kjent kunnskap i mange tusen år, og da er vi inne på de negative konsekvensene av rusbruk.
Ubehagelig oppførsel gjør at folk trekker seg unna. For de som står nær en som ruser seg, blir det utrygt hvis humøret blir veldig svingende og den som ruser seg blir aggressiv og truende eller til og med voldelig. Hvis et stadig større fokus blir på å skaffe seg rus og å ruse seg, blir det vanskelig å holde på venner som ikke har det fokuset. Da sitter man igjen med de vennene som også ruser seg.
Det er dyrt å drikke mye og å ruse seg på andre ting, så mange får dårlig økonomi og kan få problemer med å betale husleie og ha et stabilt boforhold. Mange som ruser seg på narkotika, må ty til prostitusjon og kriminalitet for å få råd til de rusmidlene de trenger. Det er et hardt liv. Vennskap settes på prøve om man prøver å lure hverandre for stoff eller skylder hverandre penger. Vold er veldig vanlig i rusmiljøer.
De aller fleste som ruser seg har familie, det kan være kjæreste, ektefelle, foreldre, søsken, besteforeldre eller egne barn. Konsekvensene for de som står rundt er ofte også store. Bekymringer, frykt og fokus på den som ruser seg, gjør ofte at man ikke tar godt nok vare på seg selv. Det kan gjøre situasjonen veldig vanskelig for dem også.
Selv en som klarer å holde på en jobb, men som drikker for mye eller ruser seg på andre ting, kan gjøre mye med et arbeidsmiljø. Hvis man lurer på om noen er full eller ruset på jobb, tar det ofte lang tid før noen tør å ta tak i det og snakke med vedkommende om dette og om han eller hun ønsker hjelp. I mellomtiden spekuleres det, kanskje folk snakker om det i krokene, og det kan bli en stemning preget av mistenksomhet og baksnakking.

Bruk av alkohol og utprøving av andre rusmidler kan for mange oppleves som en positiv, sosial opplevelse, mens overdreven rusbruk og avhengighet av rusmidler kan være katastrofal for de fleste sosiale sammenhenger man er i.
Den som ruser seg lider, og de som er nær vedkommende lider også. Ofte ender det med at familier går i oppløsning og man får problemer med å holde på en jobb og ha et stabilt sted å bo.

Dette bildet er likevel ikke svart/hvitt. Mellom disse ytterpunktene, kan det være noen kleine, flaue eller ubehagelige opplevelser, som man kanskje ikke tenker skyldes alkohol eller annen rusbruk.
Selv om alkohol kan få en til å slappe av og bli litt mindre selvkritisk, kan drikking også føre til at man gjør ting man ikke ville gjort i edru tilstand. Mange av sakene som er kommet frem i disse #metoo-tider, kan nok også ses i sammenheng med alkoholbruk.

Jeg håper dette ga svar på noe av det du lurte på!

Vennlig hilsen

Anne Wivestad

ungrus.no