Hei!

Rusmidler av alle slag påvirker både hjernen og resten av kroppen. 
Hele poenget med disse midlene er nettopp at hjernen skal påvirkes. Noen midler gjør oss oppkvikket, noen gjør oss sløve, noen gjør oss glade (men ofte lei oss etterpå), og alkohol virker på alle disse måtene.

De aller fleste rusmidlene virker på belønningssystemene i hjernen, det betyr at de får hjernen til å skille ut stoffer som gjør at vi føler oss lykkelige og glade. De mest kjente stoffene er dopamin og serotonin. I tillegg til at de gir oss lykkefølelse, gjør de det slik at vi får lyst til å gjøre det igjen. Vi fortsetter å bruke rusmidlene fordi vi får lyst på å oppleve lykkefølelsen igjen.

Dessverre vil hjernen etter hvert bli skadet dersom vi bruker rusmidler mye og ofte, og da blir det ingen lykkefølelse. Det som ofte skjer, er at vi får abstinenser dersom vi ikke får i oss rusmiddelet som kroppen er blitt vant til og avhengig av. De fleste rusmisbrukere som har holdt på noen år, opplever ingen lykke lengre, men de bruker midlene for å dempe abstinenser. Abstinens er en veldig ubehagelig tilstand, man kan svette, ha hjertebank, føle seg kvalm og elendig, blant annet. 

Flere av rusmidlene kan også gi en direkte skade på hjernen. For eksempel vil ungdom som bruker mye cannabis/hasj kunne få varige problemer med å konsentrere seg og lære nye ting. Mens man er påvirket av cannabis, vil også læreevnen, tidssansen og konsentrasjonsevnen være dårligere. Mange av de som dropper ut av videregående skole viser seg å ha et problem med hasj/cannabis. De klarer rett og slett ikke å henge med i fagene. 

Alkohol kan gi store hjerneskader dersom fosteret blir utsatt for dette i svangerskapet.  

Flere av rusmidlene kan gi alvorlige psykiske symptomer og sykdommer. Spesielt ser vi dette ved amfetamin og cannabis. Heldigvis er det ikke så mange som rammes, men det er altså kanskje dobbelt så mange med alvorlige psykiske lidelser blant cannabisbrukere som hos resten av befolkningen. 

Spesielt kokain og amfetamin kan i sjeldne tilfeller gi hjerneslag eller hjerneblødninger fordi de påvirker puls og blodtrykk. 

Mennesker med alvorlig rusproblem lever i gjennomsnitt kortere enn resten av befolkningen, det er snakk om mer enn 20 år forkortet levetid.
Man tenker kanskje at de dør av overdoser og ulykker, altså årsaker som har direkte med rusen å gjøre. Men statistikken  viser at det de fleste dør av, er det vi til vanlig nå kaller NCD, som står for ikke-smittsomme sykdommer, også kalt livsstilssykdommer.

De fire store gruppene av disse sykdommene er hjerte-karsykdommer, kreft, kroniske lungesykdommer og diabetes type 2. Alle disse gruppene av sykdommer er  vanligere hos rusmisbrukere. Det er mange årsaker til dette, blant annet er røyking mye mer vanlig blant rusmisbrukere enn i resten av befolkningen. Mennesker som er utsatt for kronisk stress vil kunne utvikle NCD-sykdommer. Vi vet også at mennesker som har vært utsatt for overgrep og traumer i barndommen både er mer utsatt for å få rusproblemer og for å få NCD-sykdommer. 

I tillegg til disse fire sykdomsgruppene regner vi gjerne psykiske lidelser som angst og depresjon med til livstilssykdommene. Blant rusmisbrukere er det en stor overhyppighet av slike lidelser også. Noen ganger er lidelsene utløst av rusmiddelbruken, men like ofte kommer de psykiske plagene først, og så blir rusmisbruket kanskje en slags selvmedisinering. 

Med hilsen

Dagfinn Haarr
Kommuneoverlege