Hei!  

Takk for viktig spørsmål!

Når vi opplever gruppepress er det ofte slik at vi ikke sier rett ut at det oppleves slik.

Det hender vi kan tro at andre mener at vi skal gjøre noen bestemte valg som vi selv egentlig ikke har lyst til.  

Det gjelder både når vi er barn, unge og voksne. 

Når det gjelder gruppepress i forbindelse med rusmidler skjer det samme.

Kan hende er det lett å svare at vi må stole på oss selv, vite hva vi egentlig selv ønsker. Men det hjelper kanskje litt å tenke gjennom ting før situasjonene oppstår.

Noen løser slike situasjoner med gruppepress ved å gå, andre finner på en eller annen unnskyldning som de kanskje ikke riktig tror på selv.

Da blir det vanskelig etter hvert.

Kan hende er det best å si ting rett ut. Det kan jo godt være at det er flere i gruppa som sitter med samme vanskelige følelse. Det blir lettere om vi  opplever at vi ikke står alene.

En annen måte å gjøre det på kan være å foreslå at man kan gjøre noe helt annet enn å ruse dere. Det finnes jo mye annet som er spennende.

Ellers er det jo slik at det ikke burde være den som ikke ønsker å ruse seg som må fortelle hvorfor.

Hva skjer om den som mener at andre bør ruse seg heller får jobben med å forklare hvorfor?

Hilsen

Kjell Adolfsen

Rådgiver, Sofot