Hei!
For ca. 3 mnd siden kom jeg meg ut av et tungt rusmiljø som jeg var en del av i 1 år.
Jeg har merket at jeg har problemer med å prate riktig, og jeg skjelver i fingrene. Jeg vet at dette kan skyldes angsten og depresjonen. Men er dette vanlig?
Er faktisk redd for at jeg har skadet hjernen og at jeg aldri skal bli meg selv igjen.
Takk for forhånd!
Hilsen jente, 18 +
Svar fra ungrus.no 03.09.2012
Kjære deg!
For det første: Gratulerer!
Jeg treffer så mange unge mennesker som ikke makter å komme ut av et tungt rusmiljø på den måten du har klart. Jeg håper at du ikke har fått varige skader av de stoffene du har tatt inn. Det er for tidlig å si noe sikkert om dette etter bare tre måneder. Dessuten vet jeg ikke hva slags rusmidler du har brukt, og om du har hatt overdoser eller psykoser mens du har ruset deg. Derfor må jeg svare forsiktig og generelt på ditt spørsmål.
For det første har vi i sjeldne tilfeller (særlig i forbindelse med bruk av kokain, amfetamin, metamfetamin og ecstasy) sett at hjernen kan ta varig skade etter forholdsvis kortvarig misbruk. Det kommer an på doser, hyppighet av inntak, og selvsagt hvor robust hjernen til brukeren er. Enkelte ganger kan dette komme av små "sår" (infarkter) i hjernen som oppstår når blodforsyningen blir dårlig under rusing.
For det andre er det riktig at angst, uro og depresjon kan gi de symptomene du beskriver i ditt spørsmål. Slike plager kan vare i lang tid etter at man har sluttet å ruse seg.
Men hjernen er et fantastisk organ som er veldig flink til å reparere seg selv dersom den får gode vilkår. Da mener jeg null inntak av rusmidler, skikkelig ernæring, inklusive tran eller lignende, og et stabilt og trygt liv. Og selvsagt aktiv bruk av hjernen.
Dette tar tid, så uansett kan du regne med bedring i flere måneder framover. En ung hjerne har masse reservekapasitet som den vil mobilisere.
Jeg kan ikke garantere at du ikke vil slite med noen varige seinvirkninger. Dette er det viktig å finne ut av, fordi du kanskje må ta spesielle hensyn ved utdannelse og jobb.
Derfor vil jeg råde deg til å kontakte helsevesenet, gjerne fastlegen, for å få bli henvist til utredning og nærmere samtaler og rådgiving. Jeg har god erfaring med nevropsykologisk kartlegging. Dette er det spesialutdannende psykologer som driver med. De finnes på enkelte ruspoliklinikker og DPS-er.
Lykke til!
Vennlig hilsen
Dagfinn Haarr,
spesialist i allmennmedisin