Hei!
Jeg er en voksen mann på 43 år. Har vel røkt hasj jevnlig siden tenårene. Jeg er klar over bivirkningene og at disse er reelle, men det blir aldri nevnt at dette er jo i den ytterste konsekvens. Det er jo logisk at man finner personer som ikke tåler dette. Er ikke noen ihuga tilhenger, men det må da gå an å se sannheten og blir litt oppgitt av all uvitenheten. Jeg er såpass voksen nå at dette har jeg jo kontroll på. Jeg sier ikke at det skulle være fritt frem å kjøpe og selge i vilden sky. Selvfølgelig ikke! Dette må jo inn i kontrollerte former. Det er jo bare å bruke sin sunne fornuft og innse at dette vet folk flest nesten ingenting om. Man sidestiller cannabis med tunge livsfarlige stoffer som bryter ned kroppen din og paradoksalt nok er legalt! Morfin, metadon og ritalin, for å nevne noen.
Hvordan skal man få bukt med denne suppa? Man må stille noen spørsmål for å få svar, ikke sant? Det er visst ingen som innser at problemet er der på grunn av det er noen som sitter der og tjener penger på å smugle og selge dette. For meg er den logiske løsningen å ta bort pengene. Det er nå vel ingen som gidder å selge eller kjøpe på det sorte markedet når det kan selges i kontrollerte former fra for eksempel et apotek? Dette gjelder etter min mening alt av illegale stoffer. Narkopolitikken vår har ikke forandret seg siden 60- tallet, og ærlig talt folkens, det er på høy tid at noen tenker nytt (heia Stoltenberg). Det er kolossalt naivt å tro at vi kan bli kvitt narkoen helt men man kan kontrollere det betraktelig bedre med en avkriminalisering.
P.S. Har 2 brødre som er tunge misbrukere så jeg har veldig god erfaring på området vil jeg påstå. Så til alle personer uten kunnskap om dette: HALLO!
Svar fra ungrus.no 13.11.2012
Kjære 43-åring!
Det er spennende at du bringer narkotikapolitikken inn på vårt nettsted. Vi har et rent faglig fokus, derfor må nok denne debatten stort sett føres et annet sted. Men fag og politikk kan ikke holdes helt fra hverandre, så vi vil komme med noen kommentarer.
Vi ser at både lovlige og ulovlige rusmidler har skadevirkninger, og at alle bør være klar over de farene de utsetter seg for ved bruk av rusmidler. Vi vil gjerne gripe fatt i din siste setning: Kunnskap er nøkkelen for å komme videre i diskusjonen om rusmidler. Det er mye "synsing" og useriøse uttalelser i denne debatten. Men nesten hver dag kommer ny forskning fra rusfeltet.
Om kriminalisering av rusmisbruk og rusmisbrukere: "Kampen mot narkotika" startet i USA på 1960-tallet og føres fortsatt i mange land, selv om mange forskere mener at den ikke kan vinnes med de midlene som er tatt i bruk. Det er ingen signaler i den nye Stortingsmeldingen om rusfeltet i årene fremover om endring i norsk politikk på dette feltet. Staten mener at kriminalisering fortsatt skal være ett av tiltakene i narkotikapolitikken. Hvis du, vi eller andre ønsker å forandre på dette, må vi engasjere oss i politikken. Det er der slaget står. Staten mener at økt tilgang gir økt bruk, og økt bruk gir større skadevirkninger.
Vårt fokus er å sette fingeren på de skadevirkningene vi som fagfolk vet at de forskjellige rusmidlene gir. Det er veldig mye rusmiddelbrukere ikke vet, og det er viktig at folk vet hva de gjør.
For å ta et eksempel som gjelder det mest brukte illegale stoffet, altså cannabis: Det er mange som ikke vet at sjansen for testikkelkreft, kols og lungekreft øker kraftig, selv ved moderat bruk av hasj. Det er mange som ikke vet at lungene tar mer skade når du røyker cannabis enn når du bare røyker nikotin. Og en ødelagt lunge er umulig å helbrede.
Antallet alvorlige psykiske lidelser er nesten dobbelt så stor blant cannabisrøykere. Nyere forskning har også vist at hjernen kan få varige, kognitive skader dersom man begynner å røyke cannabis i tenårene. Det er ikke mange årene siden alt dette var ukjent, og vi synes det er viktig at folk blir klar over disse nyoppdagete farene, så de vet hva de eventuelt utsetter seg for.
Vi får møtes i andre fora for å diskutere politikk.
På vårt nettsted forsøker vi fortsatt å gi nøktern og korrekt informasjon om rusmidler til ungdom.
Med hilsen
Redaksjonen i ungrus.no