Hei!
Jeg er en jente på 15 som det siste halve året har begynt å henge i et annet miljø. Foreldrene mine misliker de nye vennene mine og forbyr meg å være sammen med dem. De forbyr meg også å være sammen med dem på skolen, og jeg må være hjemme til 5 hver eneste dag, så jeg ikke får funnet på noe med dem?
Har de rett til å gjøre dette? Når de kontrollerer livet mitt på denne måten blir jeg jo faen meg fullstendig isolert. De driver og klager på at jeg aldri er ute med venner, men jeg får jo ikke lov av dem å gå ut!
De forstår ikke at jeg også vil ha mitt eget privatliv.
Jeg får ikke være sammen med gutter uten at de har skjekket dem ut på internett, og jeg får ikke lov å være med eldre personer uten at de har møtt dem.
Har de lov til å gjøre dette? De ødelegger jo livet mitt!
Jente, 15.
Svar fra ungrus.no 25.01.2013
Hei jente 15 år.
Takk for spørsmålet ditt!
Dette høres ut som en utfordrende situasjon, både for deg og dine foreldre. Det er vanskelig å svare klart på det du spør om i forhold til om dine foreldre har lov til å sette de grensene de gjør. Vi får vite litt lite om bakgrunnen for at de gjør som de gjør.
Først: Du sier at du for et halvt år siden begynte å henge i et annet miljø og at foreldrene dine misliker det.
Hva er det med dette miljøet dine foreldre misliker? Hadde du vært bekymret om dine barn hadde gått i dette miljøet?
Venner betyr mye for alle mennesker, og kanskje aller mest i ungdomstiden. Å være sammen med venner gir oss en følelse av å være inkludert og å være i et fellesskap. Jeg forstår at du ønsker å være sammen med venner.
Noen ganger kan det vi kaller venner også påvirke oss negativt, for eksempel med rus.
Hva mener du er en god venn? De du omgås nå, er de gode venner?
Du sier at foreldrene dine sjekker ut guttene på Internett og at du ikke får være med eldre gutter.
Hva mener du med eldre gutter? Er de 1-2 år eldre, eller enda mer? Sier foreldrene dine noe om hva de er bekymret for?
Du har rett til å ha venner, være ute og ha et sosialt liv. Dine foreldre har rett og plikt til å sette grenser for sine barn så lenge de bor hjemme og er under 18 år. Grenser skal være satt av kjærlighet, men noen ganger setter foreldre grenser barna ikke kan forstå. Grenser og oppdragelse er ofte ulikt fra kultur til kultur. Jeg vet ikke om dette er noe av din problemstilling.
Som du ser har jeg mange spørsmål til deg. Jeg mener bare å få deg til å reflektere litt over hva dette handler om.
Kan du snakke med foreldrene dine "i fredstid" om dette? Det vil si når dere ikke krangler?
Er det noen andre som kan hjelpe deg å snakke rolig med foreldrene dine der du kan få fortalt om dine opplevelser uten avbrytelser?
Kanskje du kan snakke med helsesøster på skolen?
Familiesentrene i kommunen kan også hjelpe til der familier har vansker med kommunikasjon.
Jeg håper du tar kontakt med noen du stoler på for å få hjelp til dette.
Vennlig hilsen
Anne-Randi Hanssen
Helsesøster