Kjære jente på 15!

Dette er et veldig interessant spørsmål, fordi forskjellene mellom ulovlige narkotika og lovlig nikotin egentlig ikke er så veldig store når det gjelder helsa. Det er det ikke alle som er klar over.  

For det første: Alle stoffene, både narkotika og nikotin, påvirker de delene av hjernen som har med lykkefølelse og lyst å gjøre. Der virker de ganske likt, ved at de får hjernen til å slippe ut dopamin, som er et stoff som gjør at vi føler lykke.
Felles for dem alle sammen er også at de i større eller mindre grad skaper avhengighet. Det betyr at vi etter hvert trenger mer og mer av stoffene for å føle oss i balanse og i form, og at vi etter hvert blir mer og mer opptatt av å skaffe oss stoffene. Etter noen år er arvestoffet i hjernen forandret, og da er det svært vanskelig å komme ut av en avhengighet. Dette kan også virke i flere år etter at man har sluttet. Her er nikotin minst like ille som de andre.

Nikotin er et av det mest avhengighetsskapende stoffene vi kjenner; bare kokain og metamfetamin er omtrent like ille. De fleste eksrøykere forteller om tøffe uker og måneder med abstinenser etter at de sluttet. Da skriker kroppen etter mer nikotin. Dersom nikotin hadde kommet på markedet i dag, ville det aldri blitt godkjent for salg.

Hjernen blir altså nokså likt påvirket av de lovlige stoffene (nikotin og alkohol) og de ulovlige stoffene(narkotika).
Likevel vil nok et høyt forbruk av alkohol og narkotiske stoffer påvirke den psykiske helsen mer i negativ retning enn nikotin.

Resten av kroppen blir påvirket mer forskjellig av de ulike stoffene. Her kan jeg bare trekke fram litt av alle effektene. Jeg nevner de jeg synes er viktigst for folkehelsa.

Tobakksrøyking kan gi store lungeskader og lungekreft. Det er regnet ut at røykere i gjennomsnitt er 10-15 år yngre enn ikke-røykere når de dør. Verdens helseorgansiasjon har regnet ut at tobakk er verdens nest viktigste dødsårsak. Hasj gir mye av de samme skadene på lungene.

Hjertet og blodårene blir påvirket av både nikotin, kokain og amfetamin. Blodtrykket stiger og blodårene trekker seg sammen, dermed er det lettere å få hjerteinfarkt og hjerneslag. Det er rapportert om slike sykdommer hos unge mennesker som har brukt ett eller flere av disse stoffene. Plutselig død hos hasjrøykere er heller ikke ukjent. Dette skyldes antagelig en påvirkning av hjerterytmen.

Selv om heroin, morfin og slike stoffer, underlig nok, ikke er så skadelige for kroppen som de stoffene jeg har nevnt ovenfor, vet vi jo at heroinmisbrukerne er de som er aller mest i faresonen for å dø tidlig. Grunnen til at heroinmisbrukere dør, er at avhengigheten tar fullstendig overhånd, slik at man slutter å ta vare på helsa, og da er man et lett bytte for bakterier, virus og overdoser.
Å være avhengig av alkohol og narkotiske stoffer fører ofte raskere til helseproblemer enn bruk av nikotin. Nesten alle som bruker sprøyter, får en leverbetennelse, hepatitt C, som senere i livet kan ødelegge leveren eller gi leverkreft.

Som du ser av det jeg har skrevet ovenfor, er det mest straffeloven som skiller de forskjellige stoffene, ikke hvorledes de virker på kroppen og hvor farlige de er for helsa.

I tillegg er så godt som alle som bruker narkotika, også tobakksrøykere. Dermed blir det ikke så veldig interessant å diskutere forskjellen på disse stoffene, siden de aller fleste rusmiddelavhengige også får de skadene som tobakken gir på toppen av skadene av det de ellers putter i seg.  

Med hilsen

Dagfinn Haarr

kommuneoverlege

spesialist i allmennmedisin og samfunnsmedisin