Hei!

Det er ikke vanskelig å forstå at du er sliten og deprimert. Ut fra det du skriver ville det vært rart om du ikke hadde vært det.

Aller først vil jeg si at det viktigste man kan gjøre når man er glad i en som ruser seg, er å ta vare på seg selv, og det høres det ut som om du er i ferd med å gjøre. De færreste av oss klarer å være i stand til å være noe for andre hvis vi ikke har overskudd selv. Du skriver om en ekskjæreste som etter mine begreper ser ut til å ha et ganske omfattende rusproblem, og det må være vondt å se den snille gode gutten du en gang ble kjæreste med forsvinne mer og mer.

Det er ofte slik som du har opplevd, at det er først når man setter tydelige grenser for hva man kan godta, for eksempel ved å avslutte forhold, at den som har et ruspoblem vil innse alvoret og søke hjelp. Et kjennetegn ved rusavhengighet er at den som har problemet i det lengste vil prøve å fornekte det.

Du spør om vi kan fortelle litt om skadevirkningen helgebruk av rus i så mange år har. Da vil jeg først si at slik du beskriver hans syn på tabletter og bruk av alkohol, så virker det på meg som om det er mer enn rus i helgene, som i seg selv er alvorlig nok over så lang tid. Jeg kan her skrive en lang liste med ulike skadevirkninger, men anbefaler deg i stedet å følge lenkene på www.ungrus.no for detaljert kunnskap omkring det.
Når det er sagt vil jeg fremheve at bruk av rusmidler har både fysiske, psykiske og sosiale konsekvenser for den som bruker. Noe av det har du selv skrevet om: som økte raseriutbrudd og tiltaksløshet. Det påvirker også hjernen, og fører for noen til at det er vanskelig å konsentrere seg og tenke klart.

Like viktig som de direkte skadevirkningene er for den som bruker rus, er de indirekte skadevirkningen for de som er rundt. Vi vet at svært mange som lever tett på en med rusproblemer strever mye med bekymring, søvnproblemer, diffuse fysiske smerter, hodepine, fravær av glede, ensomhet osv. Dette gjør at man kan ha problemer med å klare skole eller jobb.

Jeg håper du har noen du kan snakke med om din situasjon, en god venninne, foreldre eller andre.  Du må også gjerne skrive igjen.

Jeg vil avslutte med noe jeg pleier å si til pårørende jeg treffer når vi har rusavhengige til behandling: "Husk at du er den viktigste personen i ditt liv"

Med vennlig hilsen

Pål Solhaug

Psykiatrisk sykepleier

Avdeling for rus - og avhengighetsbehandling