Hei!
Jeg trenger tips til hvordan jeg skal fortelle foreldrene mine at jeg snuser, da jeg ikke ønsker å holde dette skjult for dem.
Samtidig føler jeg at det hjelper på konsentrasjonen min, og jeg har ADHD, så det er en positiv ting i mine øyne.
Tips til gode måter å fortelle dette på?
Hilsen gutt, 16.
Svar fra ungrus.no 30.10.2013
Kjære gutt, 16!
Så flott at du ikke ønsker å holde ting skjult for dine foreldre!
Jeg tenker at du egentlig spør om to ting her: Dels forteller du om en positiv effekt av nikotin på konsentrasjonsevnen, og dels ønsker du vårt råd om hvorledes du skal fortelle foreldrene dine om snusingen din.
Når du opplever at nikotin virker positivt på konsentrasjonen din, så er det en opplevelse som jo er riktig for deg. Jeg har ingen sikker forklaring på dette, men nikotin er et sterkt sentralstimulerende middel (og dessuten et av de mest vanedannende midlene vi kjenner). Det kan kanskje virke litt på samme måte som andre sentralstimulerende midler som ritalin og amfetamin, men dette blir bare spekulasjoner.
Siden du ikke forteller noe om dine foreldre, er det ikke så lett å gi deg noen gode råd om hvordan du skal si til dem at du snuser.
Jeg vil anbefale deg å tenke nøye igjennom snusingen din før du forteller dem det.
Snus inneholder såpass mye nikotin at du risikerer å bli veldig avhengig på svært kort tid, og du bør vurdere om du ønsker å bli så avhengig.
Helt ufarlig er det heller ikke; blant annet blir hjertet gående litt på høygir hele tiden, og blodårene trekker seg sammen. I løpet av noen år kan det skade pumpesystemet.
Kreftfaren er mindre enn ved sigarettrøyking, men den er tross alt til stede.
Kort sagt vil jeg råde deg til å tenke igjennom fordelene du opplever og sette dem opp mot de uheldige virkningene som snusbruk har.
Dersom du fortsatt velger å snuse (eller allerede er blitt så avhengig at du ikke klarer å slutte), må du prøve å finne en måte å fortelle det på som er best mulig ut fra ditt kjennskap til dine egne foreldre.
Det er lurt å sette av god tid til den samtalen, slik at ikke du eller dine foreldre egentlig har for dårlig tid til å snakke ordentlig om det.
Vær forberedt på å måtte forklare skikkelig hvorfor du vil fortsette med noe som kan ha såpass alvorlige følger for helsa di!
Vennlig hilsen
Dagfinn Haarr
Kommuneovelege, spesialist i allmennmedisin og samfunnsmedisin