Hei!
Kjæresten min og jeg har vært sammen i snart 7 måneder. Når jeg er sammen med han, er han verdens tryggeste person, jeg føler meg trygg og som at jeg "har kommet hjem" når jeg er sammen med han.
Han er mye eldre enn meg, og på tross av at han på mange måter har viet livet og hverdagen mye til meg, så går han alltid rundt å spøker om at han bare vil gå på fest hvis det er jenter der, vil ut og se om det er alenemødre på stranden osv. Jeg blir såret over dette, har tatt det opp med han men han svarer at jeg må tåle en spøk. At han er lei av å være så seriøs, for det har han vært hele livet. Jeg prøver å respektere dette, men blir likevel såret, jeg har ikke verdens beste selvtillit. Når jeg er edru, så går det greit, da klarer jeg å minne meg selv på at han ikke mener det, men når jeg har drukket, så blir jeg sint på han og sier til han at jeg ikke vil la meg prate til på den måten. Da klarer jeg ikke lengre tenke fornuftig. Da får jeg til svar at hvis jeg skal være så sur, så vil han heretter feste uten meg...og her kommer resten av problemet:
Han kan ikke kosedrikke, ta et lite glass vin på terrassen i solnedgangen en lørdagskveld f.eks. Selv om han har sagt han bør være hjemme, for kommende uke er veldig hektisk. Han bøtter innpå, stopper ikke, begynner å melde folk etter fester, begynner å stresse, kremte, nesten litt anspent, og så er jeg glemt. For HAN skal ha det GØY og ingenting skal stoppe han. Dette har skjedd flere ganger. En gang forsvant han to dager på fylla, en annen gang når han skulle ta meg med på hotell og koselig overnatting for å få litt sommerferie.
Jeg har aldri opplevd et så sykelig behov for å ha det gøy. Han sitter og ser på alle andre, jenter som ler høylytt og tilsynelatende har det gøyere enn oss. Jeg føler meg aldri som godt nok selskap. Han gir seg aldri, og når han først må ta kvelden en gang på morrakvisten, sover han litt og begynner å drikke igjen for å reparere....så er det ny runde, ringe rundt, finne kompiser, finne sjåfør, finne GØYEST. For så å reparere neste dag igjen. Så er han fyllesyk i to/tre dager....så nå vet jeg at hvis han drikker, kan jeg bare glemme planene våre den neste halve uken hvertfall.
Nå i helgen var jeg dårlig, han så hvor dårlig jeg var, jeg er alene med to barn, så vi har bare annenhver helg sammen. Jeg spurte han om han brant inne med noe, om det var noe han gjerne ville gjøre disse siste soldagene men han sa at han var veldig fornøyd med å være hjemme, men vi lå i boblebadet og jeg (dumme meg) foreslo at vi skulle dele en hjemmelaget cider. Jeg ville bare smake, kose meg med en halv...men en halv ble til 4-5 liter på han og så hentet han seg sprit. Sendte meldinger rundt i skjul for å finne fest. Til slutt ville han ha en sykkeltur for å leite etter fest, og jeg presset meg til å bli med. Fordi jeg vet at han er så sykelig opptatt av å ha det gøy ay jeg stoler faktisk ikke helt på han dersom han finner noe gøyere enn meg, men turen ble en bomtur, og jeg kjente igjen hvor dårlig jeg var. Da hadde han fått svar på en festmelding og maste om at jeg måtte bli med. Jeg sa til slutt at vi kunne evt ta en liten tur, bli en time, max to, men at da måtte vi gå nå, så jeg kunne få kommet meg hjem igjen. Jeg sa det nok litt irritert i stemmen, for han gav meg beskjed om at jeg ikke fikk være med dersom jeg skulle være sur. Da sa jeg at jeg heller fikk være hjemme. Han gikk og jeg lå der. Følte meg ikke akkurat bedre. Nå er det et døgn siden og jeg har enda en stor vond klump i magen. Til slutt gikk jeg hjem (vi er naboer), og han gikk fra fest til fest for å finne noe gøyere. Etter 6 timer, hørte jeg masse musikk på utsiden og gikk ned for å sjekke, da satt han i boblebadet sammen med en jente og to gutter, med armen på kanten rundt jenta. Jeg kom ned, og på pur f og med tårer i øynene kledde jeg av meg og satt meg i boblebadet sammen med dem. Han tok ikke armen rundt meg, han fortsatte å ha den rundt jenta (som er 30 år yngre enn han) og han skålte med de andre i boblebadet og ikke med meg. Han var dritings og sitter bare og ler når han er full. Men det er umulig å få kontakt med han. Derfor har han selv en oppfatning av at han er så snill når han er full, for han er jo bare glad. Gjestene gikk hjem og vi gikk og la oss. Og resten av natta lå han og snakket om at siden jeg ikke "ville være med på festen".... da var det glemt hvor dårlig jeg var...og når han våknet i dag morges så sier han "så flink du var som var så blid i natt".
Det eneste han vil er å ha ei blond, kronisk blid nikkedukke som synes at alt han gjør er greit og GØY. Jeg tok det opp med han senere i dag, når han var nærmere edru, sa at jeg syntes ikke han behandlet meg fint, han valgte alkoholen fremfor meg utallige ganger natten før, og at jeg ikke finner meg i måten han snakket til meg på, da fikk jeg til svar at jeg tenkte for mye, måtte ikke ta alt han sa så seriøst, "i går var i går, i dag var i dag". Jeg sa at jeg tok ikke dette opp for å mane frem en unnskyldning, men at jeg hadde behov for å si ifra at dette ikke var greit. "OK", var svaret. Da jeg spurte om han syntes dette var innafor, unnlot han å svare på det. Han bør ha forstått at det handlet om å svare at "ja, det å ta en fest på bygda, det syntes han var innafor....og jeg kunne jo vært med hvis jeg VILLE. "Men synes du det er greit, måten du snakket til meg på, spør jeg, og får til svar at "det hadde han ikke reflektert over, og det hadde han ingen planer om å reflektere over heller."
Sier han ikke indirekte da at han driter i meg? Alt dette kommer av alkoholen, enten at jeg ikke lengre klarer å være blid nikkedukke når jeg drikker, eller at han blir så sykelig opptatt av å finne det gøyeste, at han gir blaffen i alt annet. Jeg er fortvilet. Jeg er bekymret, for jeg tror han har et problem egentlig, og det vet jeg ikke om jeg orker, siden jeg hadde en eks som drakk for mye, men på en annen, vil nesten si hyggeligere måte.
Jeg føler jeg burde gå. Hva vil han med meg når han tydeligvis velger alkoholen fremfor meg? Jeg er så fortvilet, for jeg tror også at jeg elsker han. Han er omtrent det eneste jeg har, nettverket mitt er veldig lite, så jeg føler meg så fastlåst.
Kvnne 18+
Svar fra ungrus.no 17.08.2020
Hei.
Takk for at du skriver til oss i ungrus.no! Du beskriver godt situasjonen du står i og jeg hører din fortvilelse.
Du beskriver med flere eksempler at kjæresten din skuffer og sårer deg, og det både i edru og påvirket tilstand.
Jeg kan ikke ut i fra det du beskriver si om din kjæreste er avhengig av alkohol eller ikke.
For å få diagnosen rusavhengig må en svare ja på minst tre av følgende punkt:
- Trenger mer rusmidler enn før for å få ønsket virkning (det vil si en har utviklet en økt toleranse for f.eks. alkohol)
- Fysiske abstinenser
- Bruker mer enn vedkommende hadde tenkt (handler om manglende kontroll over inntak)
- Gjentatte forsøk på å slutte eller redusere, uten å lykkes (redusert kontroll)
- Bruker mer tid på å skaffe seg anledninger, bruke, komme seg etter bruk (endret prioritet)
- Mindre tid på andre verdier (familie, arbeid, fritid og venner)
- Fortsatt bruk på tross av negative konsekvenser med hensyn til fysisk og psykisk helse
Ut fra det du beskriver, vil jeg råde deg til å tenke gjennom hva dette forholdet gir deg. Er belastningene større enn det du sitter igjen med av positive opplevelser?
Er det andre du kan finne støtte hos og kanskje utvide nettverket ditt gjennom?
Det viktigste er at du føler deg trygg og har noen som bygger opp om selvfølelsen din i stedet for å svekke den.
Ønsker deg alt godt videre!
Med vennlig hilsen
Ann Christin Haugen
Spesialutdannet sosionom
Avdeling for rus- og avhengighetsbehandling