Hei!

Jeg sliter sånn med grublerier. Jeg møtte for to år siden en mann som jeg visste dyrka og røyka fast marihuana. Jeg tror han bruker ca 3 g pr dag. Når vi først møttes tenkte jeg det ville være umulig å få han til å slutte så avtalen var nedtrapping. Det skjedde dessverre ikke. Det viser seg også at han dyrker cannabis og gjør dette i eget hjem.
For to år siden ble han tatt av politiet og fikk to års fengsel. Som han nå svært motvillig skal sone. Jeg tror også han er en profittør i narkotikamiljøet og at det er her han tjener de fleste pengene sine. Men han bare delvis bekrefter dette, så jeg vet ikke. Hvorfor skulle han ellers dyrke 100 vis av kg i året? Han er ærklært varig ufør pga diverse psykiske sykdommer. Inkludert personlighetsforstyrrelse og adhd og bipolar sykdom pga at han stadig mislyktes i arbeidslivet. Etter at han ble ufør for noen år siden har rusbruken hans eskalert. Han tjener også penger på torpedovirksomhet, noe jeg har enda større problem med å godta.
Jeg har også tatt han i noen løgner,. Han har ikke alltid vært grei not meg, har blant annet baksnakket meg med alvorlige ting som ikke er sant der ryktene nådde meg og har fått konsekvenser for meg. Han har også en gang ifm en krangel truet meg. Han har også låst meg inne en gang men han sier det var et uhell. Jeg er usikker. Han har ikke skadet meg fysisk, men kan gjerne bli agressiv og slå ting om jeg f.eks. gråter eller trenger trøst. Han har utført grov vold mot flere av kjærestene før, også uten rus involvert.

Han sier selv han er cannabisforkjemper og at han aldri vil slutte med dette. Han jobber ikke.

Det var alt det negative. Men så er det en del ting som får meg til å holde fast også. Jeg har personlig hatt store problemer med å finne en mann jeg blir forelsket i og som jeg ønsker å være med. Han her falt jeg for ved første møte. Jeg finner han svært attraktiv ytre sett og han er et fantastisk selskap. Det er aldri et kjedelig øyeblikk med denne mannen og vi har sterk kjemi. Han er trygg, vakker, sterk, lidenskaplig og jeg finner han sjarmerende. Han har barn og barnebarn som han har gode forhold til. Og han er i bunn et varmt og kjærlig menneske i alle fall når han slår den siden til. Vi går masse tur i fjellet osv, som vi begge liker, men han har pga sitt misbruk ikke hatt lappen på mange år og har heller ikke gjort forsøk på å få den tilbake.

Det er egentlig slutt mellom oss nå pga ar han stadig satt meg i vanskelige situasjoner og forsøkte å dra meg som er uten rus inn i problemer. Han ble oppriktig lei seg da det skjedde. Problemet er at jeg savner han og alt det gode vi hadde sammen sånn. Jeg tenker på han hele tiden og vil ha han tilbake. Jeg tror jeg elsker denne mannen en følelse jeg aldri før har hatt. Han har også fått fram det beste i meg, jeg har vært mer tolerant forståelsesfull og omsorgsfull ovenfor denne mannen enn jeg pleier, noe som har vært så godt. Jeg trenger vel egentlig hjelp til å sortere og forstå hva som er mulig her ifht vår relasjon.

Jeg har ingen interesse for rus og vil heller aldri begynne med det. Det respekterer han noenlunde. Jeg forstår vel egentlig at er forhold oss imellom er vanskelig men hjertet mitt håper så inderlig at vi skal finne tilbake til hverandre og jeg blir psykisk syk av savnet . Kan jeg få hjelp til å forstå at dette er umulig?
Er det er umulig å ha et forhold når jeg selv er nykter til en slik mann selv om jeg elsker han?

Kvinne 35