Hei!

Det virker som du har et skoleprosjekt om rus. Jeg kan prøve å gi deg noen innspill og lenker som jeg håper du kan ha nytte av når du undersøker hvilke konsekvenser bruk av rusmidler har for den enkelte og for samfunnet. At rusbruk har store omkostninger for den som ruser seg, for pårørende og for hele samfunnet, er hevet over tvil.

Norge har fått en Opptrappingsplan for rusfeltet, og mye av bakgrunnen for denne, er nettopp å prøve å forhindre og begrense omfanget av rusrelaterte lidelser. Der står det en del om dagens situasjon på rusfeltet, og også hva det vil koste å sette i verk de tiltakene som foreslås.
Det står en del om omfanget av lovbrudd, og narkotikarelaterte dødsfall og sykdom i Rusmidler i Norge 2016, som er utgitt av Folkehelseinstituttet.

Vi vet at mange barn og unge får en vanskelig oppvekst som følge av foreldres rusbruk. Risikoen for at de selv får psykiske og fysiske helseproblemer og rusproblemer er også større for dem. Dette påvirker den enkeltes liv, men vil også kunne få konsekvenser for den enkeltes bidrag til samfunnet gjennom jobb og fritidsaktiviteter. Hvis dere vil gå nærmere inn på dette, kan dere gå inn på nettsiden barnirusfamilier.no.

Mange søker heldigvis hjelp for rusavhengigheten sin. Å drifte behandlingsplasser er en del av det samfunnet vårt har forpliktet seg til, selv om det er kostbart, både for kommunene, og for staten. 

Det er mye kriminalitet knyttet til narkotikabruk, og det gjelder ikke bare det faktum at narkotika i seg selv er ulovlig. Mange tyr til tyveri og innbrudd for å finansiere rusbruken. Det forekommer også mye trusler, vold og overgrep i miljøer der narkotikaomsetningen er stor, og dette får store omkostninger for den enkeltes fysiske og psykiske helse. Samtidig belaster det også helsevesenet, rettsvesenet og kriminalomsorgen.

For at vi skal ha et samfunn der alle føler seg velkommen, er det viktig å prøve å forhindre at mennesker får livene sine ødelagt av rus. Å drive godt folkehelsearbeid og forebygging er viktig for at samfunnet skal være godt å bo i for alle. Like viktig er det at mennesker som arbeider med mennesker i alle livsfaser har kunnskap om faretegnene og våger å ta tak dersom de kjenner en bekymring for at noe ikke er som det burde være. Hvis man kommer tidlig i gang med hjelp og støtte, kan man forhindre mye lidelse for enkeltmennesket og mange utgifter for samfunnet.

Håper dette var nyttige innspill!

Vennlig hilsen

Anne Wivestad

ungrus.no