Kjære jente, 14! 

Spørsmålet ditt var veldig bra, men det er ikke så lett å svare enkelt på det. Avhengighet er egentlig mange forskjellige ting: En god del av det vi tenker på som avhengighet, er egentlig (u)vaner vi har lært oss. Det kan man kalle psykisk avhengighet. Rusmiddelavhengighet er både en slik "dårlig vane", men her er det også områder i hjernen som blir forandret dersom man bruker rusmidler over lengre tid. Disse områdene dypt nede i hjernen kalles belønningssentrene. De sender ut flere kjemiske stoff (blant annet dopamin og serotonin) som virker på andre deler av hjernen og får oss til å føle lykke og glede. Og disse stoffene gjør også at vi får lyst til å gjøre om igjen det som gjorde at disse stoffene ble sendt ut fra belønningssentrene. 

Dopamin og de andre stoffene skilles ut når vi har sex, spiser mat, trener, er sammen med flokken vår og opplever musikk eller andre "åndelige" opplevelser. Dette kan vi kalle "hverdagslykke". Problemet med rusmidlene er at de får hjernen til å sende ut alt for mye lykkestoffer. Til å begynne med er det deilig, fordi lykkefølelsen kan bli så stor. Og da er det ikke rart at man får lyst til å ruse seg igjen. Men etter en tid går hjernen trøtt, og da hjelper det ikke hvor mye rusmidler man tar inn. Det som er trist, er at heller ikke det som gir "hverdagslykke", virker lengre. Og da blir livet ganske "grått" for mange som har brukt rusmidler over litt lengre.

Heldigvis er hjernen god til å reparere seg selv, så dersom man holder seg unna rusmidler, vil etter hvert "hverdagslykken" vende tilbake. Men mange som har vært rusmisbrukere, sier at de savner den voldsomme lykkefølelesen de fikk da de startet å ruse seg i mange år etter at de har sluttet. 

Med hilsen

Dagfinn Haarr

Lege 

Spesialist i allmennmedisin og samfunnsmedisin