Hei unge mann!

Jeg vil starte med å takke deg for din korte og dønn ærlige melding. Du forteller med få ord hvordan du har det, dype depresjoner, liten livsglede og tanker om døden. Dette setter du i sammenheng med ditt langvarige bruk av amfetamin og hasj. Det du gjør, tenker jeg er starten på å ha tatt et viktig første skritt på en mulig vei til å få det bedre. Du forstår sammenhengen mellom langvarig bruk av rusmidler og psykiske plager, og du deler  tankene dine med andre og sånn sett ber du indirekte om råd.

Jeg jobber på avdeling for rus- og avhengighetsbehandling ved Sørlandets sykehus. Både våre pasienter og deres pårørende lærer her hvordan langvarig rusbruk fører til psykiske plager. Dette har sin årsak i to forhold:

1. Fysiologiske endringer i hjernen ved langvarig bruk av rus. 
Rusmidler virker direkte inn på hjernes belønningsbaner. Dette gjør rusmidlene ved å gi en mye kraftigere respons enn naturlige påvirkninger som mat og sex, og på den måten nærmest  "kidnapper" disse belønningsbanene. Vanlige ting, som for andre oppleves meningsfulle og gir glede, oppleves ikke lenger godt nok; de gir ikke den samme intense lykkefølelsen som rusmidlene gir i startfasen. Derfor kaller vi ofte den første fasen der mennesker finner sitt favorittrusmiddel for romansefasen. Ved langvarig bruk av rusmidler derimot, slik som du beskriver, blir hjernes belønningsystem så tappet, at ingenting gir glede lenger. Heller ikke rusmidlene virker som før. Mange kjenner derfor etterhvert på tomhet og liten glede. Dette kaller vi for senabstinensplager. De har blant annet sin årsak i de forstyrrelser som har oppstått i hjernens belønningsystem etter langvarig bruk. Disse plagene er forbigående dersom en slutter med rusmidler. De oppleves vanligvis å være på sitt verste fram til 3-6 måneder etter siste inntak, for deretter å dabbe av og normalisere seg etter et års tid.

Men fordi det er så plagsomt å ha det slik du beskriver, og fordi mange utvikler avhengighet av rusmidlene, tyr man til de samme rusmidlene som skaper den problematiske sinnstilstanden i håp om å føle seg bedre.

2. Konsekvenser av langvarig rusbruk på ulike områder av livet.
Mange opplever konsekvenser av rusmisbruk på andre områder enn de rent fysiologiske. Et liv der rus blir prioritert, fører ofte til at en mister venner og interesser, at man lever på tvers av egne verdier med løgn, kriminalitet og ved å velge bort de mennesker man er glad i til fordel for rusmidler. I tillegg fører oftest langvarig bruk med seg økonomiske problemer. Andre forteller om stadig større følelse av ensomhet, følelsen av å ikke strekke til, samt følelsen av annerledeshet sammen med andre mennesker. Dette gjør jo heller ikke de psykiske plagene mindre.

Jeg vet jo ikke hvordan det er med deg, om du gjennom din langvarige rusbruk har utviklet avhengighet. Uansett tenker jeg det vil være lurt å søke støtte og be om profesjonell hjelp i den vanskelige situasjonen du nå er i. Å ha brukt rusmidler over lang tid, fører ofte til at viljen til å si nei til rusmidler er svakere. Impulsen og trangen til å ruse seg ofte er derimot så altfor sterk, på tross av de negative konsekvensene rusen fører med seg. Det å ha et rusproblem og slite med mørke tanker er derfor for mye for de fleste å gå alene med.
Det første jeg derfor vil anbefale deg, er å ta kontakt med din lege og fortelle det du har skrevet her og be han henvise deg videre til profesjonell hjelp for de problemene du står i. Det finnes mange ulike behandlingstilbud til mennesker som strever med rusproblemer både i kommunen og i spesialisthelsetjenesten hvor jeg jobber. Det som gjør meg så glad i jobben min, er daglig å se at mennesker som strever som du gjør nå, klarer å slutte med rusmidler og får et meningsfyllt og bra liv, til tross for at inngangsbilletten har opplevdes ganske så dyster. Denne snuoperasjonen klarer de ved hjelp av andre mennesker og ikke ved å bale med problemene alene.

Det finnes også ulike selvhjelpsgrupper for mennesker som sliter med rusproblemer. I min jobb bruker mange av pasientene Anonyme Narkomane(NA). Det som kreves for å benytte seg av disse gruppene, er et ønske om å slutte med rus og få seg et liv igjen. Du kan finne informasjon om NA her. Det å komme i kontakt med andre mennesker som har slitt med det samme som du gjør i dag og som har funnet sin vei ut av det, kan være en verdifull støtte i en krevende periode . Når en går og strever slik du nå gjør, har en ofte en tanke om at en ikke vil kunne få det bedre og at en er alene om å ha det på denne måten. Tanker og følelser henger ofte nært knyttet sammen. Det å se og kjenne seg igjen i andre og oppleve at andre har klart å snu livet, få inn nye tanker og håp, lytte til andres erfaringer, som du kan dra nytte av, oppleves ofte som verdifullt .
Flere kommuner har også et hasjavvenningstilbud. I tillegg finnes det en en ny app for hasjavvenning. Appen er et samarbeid mellom Uteseksjonen i Oslo og RUStelefonen. Den heter HAP, og du finner den her.

Sist men ikke minst, bruk menneskene rundt deg. De fleste av oss har noen som bryr seg og vil oss vel. Har du et menneske du føler tillit til, kan også det være en god hjelp for deg .

Da ender jeg opp der jeg startet; jeg opplever du har tatt det første og kanskje vanskeligste skrittet på veien mot endring. Du er ærlig og setter ord på ditt problem og åpner opp for andre ved å be om råd. 
Fortsett med det, da lykkes du. Jeg ønsker deg lykke til og heier på deg! Skulle det være noe mer jeg kan være behjelpeliig med, er det bare å ta kontakt.

Vennlig hilsen 

Eva Norbakk

Spesialsykepleier

Avdeling for rus og avhengighet

Sørlandet sykehus