Hei gutt på 23 år!

Jeg vil starte med å berømme deg for å være så ærlig i din beskrivelse av ditt forhold til alkohol og noen av de problemstillingene som følger med. Jeg må også si at det står respekt av ditt ønske om å gjøre noe med drikkingen din.

Du skriver at du sliter med å si nei til å drikke med kamerater i helgene, og at du blir usannsynlig full hver gang. Videre skriver du at dette har blitt et stort problem mellom deg og samboeren din.

Jeg har jobbet med mennesker med rusproblemer i mange år. Før opplevde jeg at det var få unge som tok kontakt for å få hjelp til et begynnende rusproblem. Det jeg hørte og hører eldre alkoholikere fortelle, er noe av det samme du sier; de ble kjempefulle hver gang de drakk, selv om de hadde bestemt seg for og kanskje lovet samboer at denne lørdagen skulle de bare drikke litt. Så gikk det galt hver gang. Det var ikke de som lenger hadde kontrollen. Andre sier at utviklingen av avhengighet har tatt noen år, selv om de kan se i ettertid at de alltid har hatt et noe annerledes forhold til rusmidler enn andre.  

Idag opplever jeg stadig vekk yngre mennesker som kommer og ber om hjelp for rusproblemet sitt. Det er flott å be om hjelp før konsekvensene blir for store. Jo før man tar tak, dess bedre er det for den som har et rusproblem og også for de som er glad i vedkommende. Et rusproblem blir sett på som et familieproblem, fordi det berører alle som er glad i en som ruser seg.

Det er mange definisjoner av et rusproblem; noen mere vitenskapelige enn andre. Frid Hansen som er psykologspesialist på Blå Kors i Porsgrunn, definerer et rusproblem slik: "når rusingen forstyrrer og kompliserer de følelsesmessige båndene mellom mennesker". Sånn sett kan en jo si at når din drikking og prioritering i forhold til å være med gutta for å drikke blir prioritert til fordel for å være sammen med samboeren din, da er drikkingen blitt et problem dere i mellom.

Så er det utviklet diverse kartleggingsverktøy som skal fange opp hva som er et misbruk av rusmidler, og når misbruket er gått over til å bli en avhengighet. Et selvrapporteringsverktøy heter AUDIT, og om du ønsker det, kan du teste deg selv på snakkomrus.no. 
Avhengighet er en egen diagnose, og regnes som en sykdom der symtomene går på sterkt sug etter å ruse seg, kontrolltap, prioritetsforandringer og bruk til tross for skadelige konsekvenser. De menneskene jeg møter, som er innlagt ved vår institusjon, er alle kartlagt og har fått en diagnose som rusavhengige.

Kriterier for avhengighet er at minst tre av følgende symptomer har inntrådt samtidig i løpet av siste år i minst en måned, eller gjentagne ganger i løpet av et år:

Fysiologiske endringer:
1. Bruker mere enn før for å få samme effekt/virkning. Dette kalles toleranseutvikling.
2. Man får fysisk abstinens hvis man ikke inntar rusmidler

Redusert kontroll:
3. Bruker mere enn tenkt - sterk lyst eller følelse av tvang til å innta rusmiddelet
4. Forsøkt å redusere / slutte uten å ha lykkes

Prioritetsendring:
5. Bruker mere tid på å skaffe, bruke og komme seg igjen. Bruker mindre tid på familie, venner, fritid, arbeid osv.

Irrasjonell atferd:
6. Fortsatt bruk på tross av fysiske, psykiske og sosiale skadevirkninger.

Du ber om råd; hva skal du gjøre og hvordan kan din samboer hjelpe deg?
Uavhengig om du strever med et misbruk eller avhengighet, så er mitt råd til dere å søke kyndig hjelp. Du kan be fastlegen sende en henvisning til ruspoliklinikken der dere bor.
Gå gjerne sammen, lytt til de råd og veiledninger dere får. Et rusproblem er, som tidligere nevnt aldri bare et individuelt problem. Det går også ut over de rundt som er glad i deg og som bekymrer seg. 

Lykke til!

Med vennlig hilsen

Eva Norbakk

Spesialsykepleier,
Avdeling for rus og avhengighet

Sørlandet sykehus