Hei jente 16 år!

Du stiller et spørsmål som nok mange lurer på. Og det er ikke bare én grunn til at en "bivirkning" av å ruse seg er angst og depresjon. Jeg jobber med mennesker som har et alvorlig rusproblem og deres pårørende. I undervisningen til pasientene våre og deres familier sier vi ofte :" har du ikke hatt angst og depresjon - begynn å rus deg".
Hva er grunnen til at vi våger å komme med en slik påstand?

1. Inntak av rusmidler påvirker belønningssystemet vårt i hjernen. Belønningssystemet er nødvendig for overlevelse, det motiverer oss til viktige aktiviteter/funksjoner som eks spise, forplanting og ta vare på barna våre ved å utskille for eksempel signalstoffet dopamin. Dopamin gir oss en følelse av velvære, som gjør at vi har lyst til å gjøre samme handlingen for å få denne gode følelsen. I utgangspunktet er belønningssenteret ment å motivere oss til å gjøre ting som er nødvendig for oss for å overleve som menneske. 
   Rusmidler virker direkte inn på hjernens belønningsbaner, ved å gi en mye større utskillelse av dopamin og dertil mye større velværefølelse enn for eksempel mat. Spesielt i starten ved bruk av rusmidler. Derfor kaller en ofte den første tiden når en person finner sitt favorittrusmiddel for romansefasen. Dette rushet av utskillese av dopamin ved bruk av rusmiddel i denne fasen gjør at rusmiddelet på den  måten nærmest "kidnapper" belønningsbanene våre og gjør at den som ruser seg, kan begynne å prioritere rus framfor andre ting. Vanlige ting, som for andre gir en naturlig velværefølelse, oppleves meningsfulle og gir glede, oppleves ikke lenger godt nok for den som ruser seg.
   Ved langvarig bruk av rusmidler, blir hjernens belønningssystem så "tappet" og hjernecellene så tilpasset bruken av rusmidler, at ingenting gir glede lenger. Heller ikke rusmidlene, i samme grad som før. Mange kjenner derfor på tomhet og lite glede, og noen kjenner etterhvert på depressive plager.
   En del rusmidler, som for eksempel alkohol, beroligende medikamenter og hasj, kan også ved langvarig bruk gi bivirkninger som angst.
    
2. Den andre grunnen til at mange rusmisbrukere etter hvert kan kjenne på angst og depresjon, er måten en rusmisbruker lever livet på. Det handler om å tråkke over egne verdier for å ruse seg. Rus får første prioritet. Det blir ofte mange løgner, man velger bort familie og venner, ja selv ens egne barn blir mindre viktige enn rusen. Kriminalitet blir for mange rusmisbrukere en del av hverdagen for å kunne overleve som rusmisbruker.
   Mange kjenner på skyldfølelse i rusfrie øyeblikk over det livet en lever. Avhengigheten har festet seg, og en klarer heller ikke slutte med det som gir en skyldfølelse. Det blir fort en ond sirkel man befinner seg i, og som man ikke på egen hånd klarer å komme ut av.

Det som kan være fint å vite er, at det finnes hjelp å få. Mange benytter seg av de ulike hjelpetiltak som finnes for mennesker med rusproblemer for å klare og bli rusfri. Etterhvert som en får hjelp på veien mot rusfrihet, skjer det noe med de psykiske plagene en har hatt under misbruket. Det handler om fysiologiske endringer som etterhvert nomaliseres i hjernen og at man begynner å leve et liv som harmonerer med de verdier en står for som menneske.

Vennlig hilsen

Eva Norbakk

Spesialsykepleier

Avdeling for rus- og avhengighetsproblematikk

Sørlandet sykehus