Hei gutt på 14 år!

Jeg vil begynne med å takke deg for å ta opp et høyst aktuelt spørsmål som mange ungdommer står ovenfor, og som du  tydelig opplever som en utfordring. Du skriver at du drikker, fester, snuser og røyker. Videre skriver du at du aldri har prøvd narkotika og heller ikke vil det. Akkurat det er kjempebra, hold fast ved det! Samtidig lurer du på hvordan du kan holde deg unna alt dette andre som festingen fører med seg.
Jeg forstår det slik at du tenker at dette er skadelig og uheldig for deg. Du skriver også at du er snusavhengig. Som 14-åring vet du kanskje fra skole og media at jo yngre du er når du utsetter deg for rusmidler, jo mere utsatt er du for å utvikle avhengighet?

Du starter med å skrive at du sliter med selvtillit og personlige problemer. Du er tydelig en reflektert gutt som forstår at dine utfordringer kan henge sammen. Det å streve med selvtillit og problemer på egen hånd, kan ofte bli vel mye for de fleste. Min erfaring er at problemer blir mindre belastende hvis du finner noen å dele dem med. Det å dele tanker og følelser med andre, gjør at man får ryddet litt inni seg og får et større perspektiv på ting. Det rare er at tanker og følelser henger nøye sammen. I min jobb pleier vi å si at å dele problemer, gjør dem mindre. Det å snakke med noen gjør også at du kan få støtte og oppbakking av andre på de vansker du står i.
Jeg vil derfor anbefale deg å finne en person du har tillit til og snakke om det som plager deg. Det kan være en venn, en i familien, en lærer, helsesøster eller en annen du stoler på.

Jeg forstår videre av det du skriver at du er en ungdom som har noen tanker om hvem du ønsker å være. Samtidig er det ting du ikke ønsker å gjøre. Bruk av rusmidler som 14-åring gjør som oftest at en må lyve for de en er glad i for å dekke over rus og at en etter hvert kan miste interesser og streite venner. Det å stadig gjøre ting en egentlig ikke vil gjøre, kan også gjøre noe med selvtilliten. Faktum er at å vanke i et miljø der det festes og drikkes, gjør deg mer utsatt for å gjøre de tingene du ber om råd for å klare og styre unna. Det gjør deg mer utsatt for å handle på impuls og gi etter for gruppepress.
Mange ungdommer innser at de må finne seg nye venner for å klare å leve i tråd med sine verdier. Det er aldri et lett valg å ta, men ofte avgjørende. Tenåringstiden er en sårbar periode i livet for alle, der vi formes og finner oss selv i møte med andre mennesker. Da blir de menneskene du omgir deg med, spesielt avgjørende.

Tilbake til dette med selvtillit. Jeg snakker med ganske mange ungdommer gjennom mitt arbeid. I en familieuke vi hadde for noen år tilbake, kom seks tenåringer fra tre forskjellige familier. To av disse tenåringene slumpet til å gå i parallellklasse på samme skole. Nå kom de her i en familieuke fordi de hadde fedre med rusproblemer. Den ene av disse tenåringene begynte å snakke om hva som hadde vært vanskelig for henne med en far som ruset seg. Hun snakket om ensomhet, hvor annerledes hun hadde følt seg enn de hun hang sammen med, hvor lei seg hun hadde vært og så videre. Da hun var ferdig med å fortelle, satt den ene medeleven og så veldig forbauset ut. Han kunne ikke forstå at hun hadde følt seg akkurat som han, hun som alltid gikk rundt og så så happy ut!.
Grunnen til at jeg kommer med dette eksempelet, er for å vise at mange går rundt og sammenligner sånn vi føler oss innvendig, med hvordan andres utside ser ut. Ofte kan det da kjennes som om man aldri er like god som de man sammenligner seg med. Det å være 14 år, er for veldig mange en vanskelig alder. En tror at de fleste andre har mange venner, lever ukompliserte liv og er veldig glade, både ut fra det vi ser ansikt til ansikt og gjennom  sosiale medier. Da er det lett å føle seg annerledes enn andre og føle at en ikke strekker til eller holder mål. Fordi vi ikke sjekker dette ut; snakker med andre om hvordan vi har det og hører på hvordan det er å være dem, kan vi gå rundt å opprettholde et feil bilde av oss selv og andre.
Å gå over tid med et ytre som ikke samsvarer med hvordan vi føler oss, er slitsomt. Venner kommer ikke av seg selv. Ofte må man ta en sjanse og tørre å være ærlig. De fleste har ikke en haug av venner. En venn holder lenge.

Jeg håper du klarer holder fast på å jobbe mot å bli den personen du ønsker å være og ikke la festing, drikking og bruk av narkotika komme i veien for det.

Vennlig hilsen 

Eva Norbakk

Spesialsykepleier

Avdeling for rus og avhengighetsbehandling

Sørlandet sykehus

.