Hei jente på 17 år!

Jeg vil starte med å takke deg for spørsmålet ditt. Det sier noe om deg som person at du bruker tid på å finne ut av hvordan du kan hjelpe vennen din. En venn som du tydeligvis tenker har det vanskelig. Samtidig gjør du en annen viktig ting når noe oppleves vanskelig for deg; du åpner opp for andre og ber om råd ved å dele tankene dine her.

Du skriver at vennen din ruser seg. Videre skriver du at du har en liten tanke om at han i tillegg er deprimert og at han avviser dine forsøk på å ville hjelpe han. Du skriver at han ikke vil åpne seg opp og si hva han sliter med, men at han er tydelig på at han ikke trenger hjelp. 

To ting jeg har lyst å si litt om:

1. Tanker er bare tanker, de avspeiler ikke virkeligheten. Tankene våre sier bare noe om hvordan vi tenker om situasjonen. Det er umulig for oss å vite hva som foregår i en annen persons hode og følelsesliv kun utfra det vi ser fra utsiden. Vi er ikke tankelesere. Noen ganger kan det vi tolker utfra vedkommendes kroppsspråk, være helt feil. Innsiden og utsiden til en person trenger ikke alltid harmonere.  Noen ganger kan en person se happy ut, men likevel føle seg trist. Andre ganger kan en person oppleves å se trist ut, men er kanskje sjenert, reservert, konsentrert eller ha noe de grubler over, osv. Derfor kan vi aldri være helt sikker på hvordan andre mennesker går rundt og har det med seg selv før de faktisk er villig til å dele og fortelle om innsiden sin til andre.

2. Vi kan heller ikke hjelpe voksne mennesker som ikke selv ønsker hjelp. Da skal det være alvorlig og nærmest stå om livet. I slike alvorlige tilfeller hender det at noen blir tatt vare på med tvang, mot sin vilje. 

Det en kan gjøre, dersom en får en tanke om at noen vi bryr oss om strever, er å snakke med vedkommende og fortelle hvordan vi opplever personen og spørre om vi eventuelt kan være til hjelp. Fordi jeg opplever deg som en person som gjerne vil få vennen din til å åpne seg og snakke, har du muligens selv erfart at dette hjelper når en har det vanskelig. Du kan jo gjerne dele erfaringer du eventuelt selv har gjort med ham.
Vil han ikke ta imot din hjelp og dine råd, kan du jo fortelle at du er der dersom han senere skulle føle behov for det. 
Han kan også snakke med andre som har kompetanse på å hjelpe mennesker som både sliter med depressive tanker samtidig som de ruser seg, hvis det er slik han har det.

Å ha det vanskelig og i tillegg ruse seg, er ofte på lengre sikt, en dårlig løsning. Kunnskapsmessig vet vi mye om dette. Ofte opplever mennesker i starten av en ruskarriere rusen som en løsning på vanskelige følelser de har gått med, og ikke som noe problematisk. For vedkommende oppleves rusen altså som en løsning på et følelsesmessig problem, ikke som noe problematisk. Vi kaller derfor startfasen på en ruskarriere, der en finner sitt favorittrusmiddel, for romansefasen. Innspill på at det ikke er lurt å ruse seg i denne fasen, preller ofte av på den som driver og ruser seg, og er noe en ikke ønsker å snakke med andre om. Ofte blir personer som "maser" for mye om fare ved rus og lignende, opplevd som brysomme. Våre innspill på å ville hjelpe en som ikke vil ha hjelp, er å bruke kreftene våre til ingen nytte. 

Jeg tror dessverre ikke det er så mye mer du kan gjøre for vennen din, når han selv ikke ønsker å snakke eller få hjelp.
En smertefull erfaring vi gjør oss etter hvert som vi blir eldre, er å innse og akseptere at mennesker vi er glad i tar "dumme" valg, uten at vi kan gjøre noe fra eller til. Jeg har snakket med en del ungdommer på din alder som sier de måtte gi slipp på en kjær venn fordi en prioriterer og gjør så ulike livsvalg. Det å finne ut hva en kan gjøre noe med og hva vi faktisk ikke rår over, er ikke alltid så lett å se. 
Dersom din venn er under 18 år, eller du opplever det er vanskelig å gå med bekymringene du har alene, kan det være en god ting å fortsette der det du startet ved å skrive inn her; søk støtte ved å finne deg en fortrolig voksen å dele tankene dine med.

Med vennlig hilsen

Eva Norbakk

Spesialsykepleier

Avdeling for rus- og avhengighetsproblematikk