Kjære bekymret mor!

Jeg vil takke deg for spørsmålet ditt, som i første runde er et faktaspørsmål. Jeg starter først med å svare deg på dette:

Kork, kallenavnet på GHB, har en virknigsprofil som ikke er så helt ulik det man kan se ved alkohol. Det vil si at man ved lave doser først opplever en oppkvikkende effekt som deretter avløses av dempende symptomer. Man blir sløv, slapp og likegyldig. Rusvirkningen er beskrevet som indre ro og fredsommelighet, full avslapping både muskulært og psykisk, økt sensusalitet, mild eufori, økt pratsomhet og selvtillit. Jo mer man inntar jo fortere blir man sløv. GHB er et rusmiddel man kan ta overdose på, og i verste fall dø av, fordi det kan lamme pustesenteret i hjernen. Effekten av inntaket kan variere fra dag til dag og kan variere fra person til person. Den mengden som gav rus en dag kan arte seg som en overdose en annen dag. Les mer om GHB på Folkehelseinstituttet sine sider HER.

Kryssere , som er  kallenavnet på legemiddelet Rivotil, er egentlig et benzodiazepin. Det er et beroligende, sentraldempende legemiddel. Det betyr at det ved inntak, gjør deg rolig og søvnig, men demper også impulskontrollen og evnen til å regulere atferden. Derfor vil det også kunne fremme aggresiv atferd. Dette legemiddelet ble brukt som et antiepeleptisk legemiddel, men det ble fort oppdaget som et rusmiddel av personer som er rusavhengige.

Vi ser at det er en trend å ruse seg på en blanding av ulike rusmidler, deriblant GHB og beroligende legemidler. I følge rusforsker Clausen ved Seraf, er blandingsmisbruk som følge av overnevnte, ikke overraskende, involvert i volds- og drapssaker. Det å ta inn i hjemmet en person som har ruset seg på denne blandingen, kan faktisk bety at en utsetter seg for en reell fare .

Så litt tilbake til deg som bekymret mor. Du ber om råd for å forstå din sønns atferd og avslutter med at du er bekymret. Det å skulle snakke fornuft til en ruset person, er dømt til å mislykkes. Det er ikke den" egentlige" sønnen du snakker med, men "ruspersonligheten". Du vet sikkert av erfaring at han er to personer, en uten rus, den du er glad i, og en annen person i de periodene han ruser seg. Denne "ruspersonligheten" er ofte ganske så usympatisk og selvsentrert. I ruspåvirket tilstand eier de ikke sunn fornuft, og det er heller ingen empati å spille på. Å få en person til å slutte å ruse seg, når vedkommende selv ikke ønsker det, er å bruke opp kreftene på noe som ikke nytter.

I jobben min, som stort sett handler om møter med pårørende og deres rusavhengige familiemedlemmer, opplever jeg mange mammaer. De har mange ganger satt år av sitt liv på vent i et forsøk på å få sin rusavhengige til å slutte å ruse seg, uten å lykkes. Alle forsøkene på å redde, har ofte handlet om rene tjenerskapet; parat taxisjåfør døgnet rundt, passe opp og hente inn, fri kost og losji, bankvirksomhet med utlån der en ikke krever inn pengene, ikke si noe som kan provosere, bli skjelt huden full og truet, for i neste øyeblikk "glemme" det som skjedde i går. På den måten sørger vi for å la den rusavhengige slippe å bære egne konsekvenser av rusingen, men tar de på oss selv. Avhengigheten lever sitt eget liv, uavhengig av hva vi gjør. Det å gi slipp på tanken om at en har noe kontroll når det gjelder andres rusing, er ofte en smertefull prosess. I pårørendeukene sitter den rusavhengige og forteller sine pårørende at  ingenting kunne stoppe meg før rusingen begynte å koste mer enn det smakte. Å innse at en ikke kan redde sitt barn, uansett alder, er en stor sorg, med mye underliggende frykt.

Så det å være glad i en som ruser seg, er tøft å stå i alene for de fleste. Det kan derfor være lurt å søke støtte for å klare å endre og gi slipp med kjærlighet. Den beste hjelpen du kan gi din rusavhengige sønn, og det mener han sannsynligvis når han er seg selv, er faktisk å ta vare på deg selv og skape deg et liv som gir mening. Å gi slipp, handler ikke om å slutte å være glad i, men å akseptere at han "velger" sin livsvei.

Jeg kryssere fingrene for deg, og håper du finner støtte i hjelpeapperatet eller i selvhjelpsgrupper til pårørende som Al-anon (du finner info om disse gruppene på nettet).
Skulle det være noe, er det bare å ta kontakt!

Med vennlig hilsen

Eva Norbakk

Spesialsykepleier

Avdeling for rus og avhengighet

Sørlandet sykehus