Svar fra ungrus.no 24.01.2018
Hei!
Det er et spennende spørsmål du kommer med. Det kan være nyttig å tenke gjennom dette, fordi de fleste av oss kommer i kontakt med mennesker med ulik tro og kultur, også vi som jobber med rusproblematikk .
Jeg tar utgangspunkt i de fem store religionene, kristendom, islam, jødedom, hinduisme og buddhisme. Innenfor hver religion er det veldig store forskjeller på hva som følges og praktiseres. Noen følger alle reglene og noen følger noen.
I kristendom, islam og jødedom er det ofte slik at man har et gitt sett av regler (som til syvende og sist er Guds ord) som sier noe om hva du ikke skal. Tenk på de ti bud: «du skal ikke». Det er en god del variasjoner innen disse tre religionene, og det er nok bare islam som har et «bud» som sier «du skal ikke ruse deg» altså alt som gir rusfølelse er forbudt. De som lager, selger, frakter, serverer bruker og tjener på alkohol blir «forbannet» i den islamske trossettet. Islam er mer tydelig på forbud mot rusbruk generelt, og alkohol spesielt.
Kristendom og jødedom har ingen forbud mot rusmidler, men kan ofte ha retningslinjer om å følge samfunnets normer og regler. Det vil da si at hvis narkotikabruk er forbudt i landets lover, så skal man følge det.
I hinduismen og buddhismen har man ikke det samme settet av «klare regler som Gud har gitt». I hinduismen er det mange guder, og ulike folk og forskjellig retninger. I buddhismen har de gudeliknende vesener (noen buddhister har også guder), men ikke én «sjefs-Gud». I hinduismen og buddhismen er det nok mer slik at noen mennesker i samfunnet er dypt praktiserende, f.eks. munker. For dem er det strenge regler, men dette er regler de selv velger å følge for å komme til dypere innsikt om tilværelsen. Reglene er ikke sånn at «du skal ikke ruse deg», men at de selv har tatt et valg om å ikke innta rusmidler. Medisiner ved behov regnes ikke som rusmidler.
For flertallet av hinduer og buddhister, er det som med andre mennesker, noen bruker litt rus i blant, men de fleste er ganske forsiktige.
Når det gjelder konsekvenser for brudd på forbud mot bruk, omsetning og smugling av rusmidler, varierer disse veldig fra land til land, selv om de har samme religion. For noen forseelser kan det gis bot, mens andre kan gi fengselsstraff. Iran er et muslimsk land med Sharialover. Der er mennesker blitt pisket for å ha drukket alkohol. Der har det også vært utstedt dødsstraff for personer som er tatt for drikking tre ganger. Kilde: nrk.no.
Alle land har skrevne og uskrevne regler. Noe som er felles i de fleste kulturer, er at hvis vi gjør noe vi vet samfunnet ikke aksepterer, får vi en skamfølelse. Det er ofte tabu å snakke om skambelagte tema, og det kan gjøre det vanskelig å søke hjelp. Det å ikke ha kontroll på rusbruken sin er ofte et slikt tabu. Jo strengere et samfunn er, jo viktigere kan det være å skjule at man har et rusproblem. Det kan føre til at den som sliter ikke får den hjelpen han eller hun trenger og at vedkommende blir utstøtt, fordi belastningen blir for stor for familien. Dette er mekanismer som skjer både her hjemme og i andre land med forskjellige kulturer og religioner.
Det er sikkert mange flere sider som kunne belyses rundt spørsmålet ditt, men jeg håper svaret gir deg litt informasjon om et stort og komplisert tema.
Vennlig hilsen
Ariel Khavari
Vernepleier/erfaringskonsulent
Kristiansand kommune